Kunnskapsbasert politiarbeid i norsk grenseforvaltning

Politidirektoratet har utarbeidet en nasjonal strategi for helhetlig grenseforvaltning, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Gjennom denne strategien har politiet sikret en felles overordnet forankring av grenseforvaltningen i Norge. Den nasjonale strategien for helhetlig grenseforvaltning består av 14 komponenter hvorav tre regnes som såkalte horisontale komponenter. Det i denne studien er sett nærmere på komponenten som omhandler risikoanalyser, da mer konkret arbeidet med risikoanalyser i regi av European Border and Coast Guard (EBCG), også omtalt som Frontex risikoanalyser. Formålet med denne studien er å bidra med økt innsikt i arbeidet med Frontex risikoanalyser, herunder årlige og månedlige produkter. Mer konkret ser jeg på om man bevisst og aktivt jobber med å ha en god risikoforståelse. Det strategiske målet for arbeidet med risikoanalyser innen grenseforvaltningen er at: "Aktørene har et felles situasjonsbilde, god risikoforståelse og benytter risikovurderinger som beslutningsstøtte på alle nivåer av organisasjonene for å redusere sårbarhet" (POD, 2019:14). Politidirektør Benedicte Bjørnland har understreket viktigheten av at politiet arbeider kunnskapsbasert (POD, 2016b:3,6, POD, 2017b:13, POD, 2020a:18, POD, 2020b:21 og NTF, 2020). Målet er at man gjennom det kunnskapsbaserte politiarbeidet skal ha en proaktiv tilnærming til oppgavene. Dette er en studie som undersøker om politiet reelt sett jobber slik som politidirektøren ønsker med grenseforvaltningen i Norge. Kvalitativ metode ligger til grunn for studien. Det er gjennomført semistrukturerte intervju av 13 personer, hvor alle har arbeidsoppgaver relatert til Frontex risikoanalyser. Det er også gjennomført en dokumentanalyse av styrende dokumenter for grenseforvaltningsoppgavene i lys av kunnskapsbasert politiarbeid. Resultatene av de semistrukturerte intervjuene og dokumentanalysen blir drøftet opp mot utvalgt teori. Det er en utfordring for alle etater og organisasjoner at man evalueres etter et normativt rammeverk som risiko og risikoanalysene omfattes av. Få – om noen, tilfredsstiller de kravene som stilles gjennom et slikt rammeverket. Dog så kan det brukes til å se på hva som er bra og hvor forbedringspotensialet ligger. Studien viser at de som jobber med Frontex risikoanalyser i stor grad har bevissthet om at de skal presentere et risikobilde for beslutningstakerne. Det fremkommer at kvaliteten og relevansen på informasjonen som innhentes og mottas ansees som god, men det kan problematiseres at det er en reaktiv tilnærming i arbeidet med Frontex risikoanalyser. Studien viser også at det ikke er omforent forståelse av risiko blant informantene, og at rammeverket CIRAM, legger til grunn en foreldet måte å forstå risiko på. Dette gjør at det kan stilles spørsmål ved om beslutningstakere har en god risikoforståelse i det å legge til grunn presentert informasjon som grunnlag for beslutninger. Studien viser at grenseforvaltning som fagområde og arbeidet med Frontex risikoanalyser spesielt, ikke har nødvendig fokus og oppmerksomhet i politiorganisasjonen. Det kan stilles spørsmål ved om de ulike ledelsesnivåene i politiorganisasjonen, regionalt og nasjonalt, har tilstrekkelig kunnskap om de forpliktelsene som følger av Europaparlamentets- og rådsforordning 2016/399 artikkel 8, Europaparlamentets- og rådsforordning 2016/1624 artikkel 11 og Europaparlamentets- og rådsforordning 2019/1896 artikkel 29. Det fremstår som en noe fragmentert tilnærming til noen av de forpliktelsene som følger av disse. Mye kunne vært gjort dersom grenseforvaltningen fikk en større anerkjennelse som en sentral politioppgave og at fagfeltet ble bedre integrert i de strukturer som allerede finnes. For at man skal kunne jobbe kunnskapsbasert kreves det en tverrfaglighet og en helhetlig tilnærming til alt politiarbeid – der er vi ikke i dag når det gjelder arbeidet med og bruken av Frontex risikoanalyser