Sivil ulydighet i økokrisens tid: En økosentrisk tilnærming

Extinction Rebellions bruk av sivil ulydighet som protestform mot det de oppfatter som en rovdrift på jordsystemet er omstridt. I denne artikkelen fremsettes det jeg kaller et økoargument for sivil ulydighet og hevder at slik protest er akseptabelt som en moralsk, demokratisk og transnasjonal håndtering av natur- og klimakrisen. Jeg kritiserer her John Rawls’ rettferdighetsargument og Jürgen Habermas’ demokratiargument for sivil ulydighet fordi de representerer en antroposentrisme som forsterker denne krisen snarere enn å bidra til å løse den. Som et alternativ, bygger økoargumentet på et økosentrisk natursyn og en økologisk demokratimodell