Et bilde av norskfaget - En kvalitativ undersøkelse av arbeidet med visuell kompetanse i norskfaget i ungdomsskolen.

Dette er en mastergradsoppgave i digital kommunikasjon og kultur ved Høgskolen i Innlandet. Oppgaven er en kvalitativ undersøkelse av norskfagets tilnærming til bilder og visuell kompetanse. Man ser at unge brukere søker mot digitale medier som tilrettelegger for visuell kommunikasjon. Formålet med oppgaven er å undersøke i hvilken grad norskfaget i ungdomsskolen (10. trinn) ivaretar muligheten for å trene elevene i visuell kompetanse. Den metodiske tilnærmingen til undersøkelsen er en kvalitativ studie av en norskklasse på 10. trinn i en offentlig ungdomsskole. I studien har jeg gjennomført kvalitative semi-strukturerte dybdeintervjuer med en norsklærer på 10. trinn og 11 av hennes elever. Elevene representerer begge kjønn. Jeg har også gjennomført kvalitative observasjoner av relevant norskundervisning i denne klassen, og en øvelse i photo-elicitation. Elevene ble intervjuet både individuelt og i grupper. Jeg vil argumentere for at metodene som er benyttet for å samle inn empiri til denne studien var godt egnet fordi de ga meg dybdeforståelse og økt innsikt i studiens tematikk. Funnene blir deretter drøftet opp mot Gunther Kress og Theo van Leeuwen sine teorier om visuelle og multimodale uttrykk hentet fra Literacy in the New Media Age (2003) og Reading Images – The Grammar of Visual Design (2006). I tillegg benyttes Elliot W. Eisners teorier om av bruk av kunst og estetikk i skolen, hovedsakelig hentet fra The Arts and the Creation of Mind (2003) og Reimagining Schools (2005). Sentrale funn i denne studien er at både lærer og elever oppgir å være usikre i møte med multimodale tekster, og at de enes om at det er behov for et større fokus på visuell kompetanse i norskfaget. Disse funnene samsvarer med både Eisner og Kress’ perspektiver. Dersom man anser visuell kompetanse for å være en del av de digitale ferdighetene i norskfaget, så finner man dette nevnt i Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06), men hovedsakelig i den generelle delen av læreplanen, og i mindre grad i de konkrete kompetansemålene. Dette kan medføre at arbeidet med å trene elevene i visuell kompetanse i norskfaget i ungdomskolen ikke har blitt vektlagt av faglærer. Studien viser også at elevene mangler metodisk kompetanse og vokabular for å tolke visuelt innhold, dette til tross for denne generasjonens omfattende erfaring i bildedeling på digitale plattformer. Med de nye læreplanene (fagfornyelsen, LK20) finner man ikke det samme økte fokus på digitale ferdigheter i læreplanene i norskfaget som i mange andre fag, og fokuset på å trene elevene i visuell kompetanse som forlengelse av deres leseferdighet er i liten grad vektlagt