Organisasjoners involvering i og innflytelse på offentlig politikk under koronapandemien: Pluralisering eller korporatisering?

I denne artikkelen undersøker vi i hvilken grad det skjedde endringer i organisasjoners kontakt med offentlige beslut-ningstakere og påvirkning på politiske beslutningsprosesser under koronapandemien. Mer konkret ser vi nærmerepå endringer i organisasjonenes kontakt med Stortinget, regjeringen og forvaltningen samt graden av påvirkning deopplevde å ha på koronarelaterte beslutninger, og hvordan denne varierte mellom ulike organisasjonstyper og sakenede målbar. Vi bruker data fra en spørreundersøkelse gjennomført blant nasjonale organisasjoner i 2021, der det blestilt spørsmål om politiske aktiviteter før og under koronapandemien. Funnene viser at kontakten mellom organi-sasjoner og det offentlige under pandemien i hovedsak var preget av stabilitet framfor endring. Vi finner i hovedsaken reduksjon i samfunnsorienterte organisasjoners kontakt med Stortinget og regjeringen, mens ikke for økonomiskorienterte eller fritidsorienterte organisasjoner. Vi finner også at hvor aktivt organisasjonene arbeidet for å skaffe ellerutvide økonomiske krisepakker og å lette smitteverntiltak, var forbundet med større påvirkning spesielt for økono-misk orienterte organisasjoner. Offentlige beslutningstakere kan se ut til ha prioritert organisasjoner med en etablertrelasjon til det offentlige. Vi konkluderer med at kontaktmønstrene under pandemien i stor grad var det samme somfør, men at det skjedde en framheving av korporative trekk og noe nedtoning av pluralistiske trek