Vedlevende insekter påvirker kolonisering og suksesjon av sopp i død ved

Insekter og sopp utgjør en stor andel av alle arter på landjorda, og leverer viktige økosystemtjenester som pollinering, karbonlagring og nedbrytning. Sopp er spesielt viktig for nedbrytning av plantemateriale, siden de kan produsere enzymer som effektivt bryter ned cellulose og lignin. Dette gjør sopp til de viktigste nedbryterne av død ved, hvilket gir grunnlag for en næringskjede med stort mangfold av vedlevende arter. Arter som lever i død ved utgjør rundt 25% av alle arter tilknyttet skog i de nordiske landene, og flertallet av de vedlevende artene er insekter og sopp. Død ved er et levested med begrenset varighet, siden de vedlevende artene nødvendigvis vil bryte ned habitatet over tid. Dette gjør spredning spesielt viktig for vedlevende arter. Vedlevende insekter sprer seg hovedsakelig ved å fly, og de kan bruke syn og lukt til å finne passende substrat. Man antar at vedlevende sopp i hovedsak sprer sporene sine med vinden, med unntak av noen få arter som lever i mutualistiske forhold med treveps, barkbiller eller ambrosiabiller. Men ved en gjennomgang av relevant litteratur (artikkel I) fant vi flere studier som indikerte at spredning med insekter kan være viktig for vedlevende sopp generelt. Mange vedlevende insekter blir tiltrukket av og besøker fruktlegemer av vedlevende sopp, og disse insektene kan bære med seg intakte soppsporer i tarmene eller på hudskjelettet. Dermed kan vedlevende insekter kanskje fungere som en alternativ spredningsmåte for sopp, som i motsetning til vindspredning er målrettet mot egnede substrat. I denne avhandlingen undersøker vi hvorvidt spredning med insekter påvirker kolonisering og suksesjon av sopp i død ved.Insects and fungi comprise a large proportion of all species in terrestrial habitats, and provide important ecosystem services such as pollination, carbon sequestration and decomposition. Fungi are especially important for decay of plant material, as their extensive enzymatic machinery enables them to efficiently decompose cellulose and lignin. Thus, fungi are the primary decomposers of wood, and fuel a very diverse food chain of species dependent on dead wood, i.e. saproxylic species. Saproxylic species comprise approximately 25% of all forestdwelling species in the Nordic countries, and the most species rich eukaryotic saproxylic taxa are fungi and insects. Dead wood is an inherently ephemeral habitat, since the saproxylic species occupying this habitat will inevitably contribute to its destruction through decomposition. This continual process of community assembly and disassembly makes dispersal especially important to saproxylic species. Saproxylic insects mostly disperse by flying, and can target suitable substrates by sight and odour. Saproxylic fungi are generally assumed to disperse by windborne spores, with the exception of a few species known to be dispersed by mutualistic wood wasps, bark beetles or ambrosia beetles. However, upon review of relevant literature, we found in paper I that several studies indicate a broader role for insect-vectored dispersal of fungal propagules. Many saproxylic insects are attracted to and visit fungal fruit bodies, and can carry viable fungal propagules internally or externally. Thus, saproxylic insects might function as an additional dispersal mode for saproxylic fungi, which unlike wind dispersal can be targeted to suitable substrates. In this thesis, we have investigated whether insect-vectored dispersal might influence community assembly and succession of fungi in dead wood