Sjenanse hos barn i barnehagen- selvtillitsbygging og deltakelse i lek

Temaet i denne studien har vært sjenanse, selvtillit og deltakelse i lek i barnehagen. Formålet med masteroppgaven har vært å undersøke hvordan sjenerte barn møtes av pedagogiske ledere i barnehagen. Studien er spisset til å ta for seg hvordan pedagogiske ledere kan bidra til å fremme sjenerte barns selvtillit, slik at disse barna gis økte forutsetninger for å delta i lek med jevnaldrende. Forskning på feltet viser at sjenerte barn ofte ønsker å delta i lek, men at redselen for negativ vurdering overstyrer deres motivasjon for deltakelse. Derav oppgavens fokus på hvordan pedagogiske ledere kan fremme disse barnas selvtillit. Oppgavens problemstilling lyder som følger: Hvordan arbeider pedagogiske ledere i barnehagen for å styrke selvtilliten hos barn med sjenanse som forutsetning for økt deltakelse i lek? Masterstudien har hatt et kvalitativt forskningsdesign, hvor transkriberte data fra fire intervjuer med pedagogiske ledere i ulike barnehager har blitt analysert. Resultatene har bygget på en tematisk analyse, hvor hovedkategorier og underkategorier ble utviklet opp mot studiens teoretiske forankring, samt at teori ble utviklet på grunnlag av intervjuene. Analyse- og tolkningsprosessen har dermed grunnlag i en abduktiv tilnærming. Studien fant at sjenerte barn møtes av kompetente pedagogiske ledere, som har stor innsikt i- og forståelse av hvordan man kan fremme sjenerte barns selvtillit gjennom anerkjennelse, tilknytning, trygghet, barn-voksen relasjoner, samt voksenrollen i lek og barn-barn relasjoner. Samtidig som de pedagogiske lederne løftet frem betydningen av å fremme fellesskapsopplevelser og økt selvtillit hos sjenerte barn, kom det også frem at dette er et landskap preget av stadige utfordringer både når det gjelder barnehagens struktur og organisering, men også i forhold til barn-voksen relasjon og tilknytning til sjenerte barn. Masteroppgavens funn indikerer dermed at arbeid med sjenerte barn i barnehagen består av mange muligheter, men også hindringer. Hindringer er blant annet for lite kompetanse og fokus på temaet i utdanning og arbeidsliv, vansker med å se sjenerte barn i en hektisk hverdag, samt vie tid til relasjonsbygging og tilknytning til disse barna. Det er tydelig at dette er et område preget av et stort ønske om å anerkjenne og forstå sjenerte barn for å styrke deres selvtillit, men at den praktiske gjennomføringen gjerne er mer krevende enn antatt. The theme of this study was shyness, self- esteem and participation in play in kindergarten. The purpose of the master thesis has been to investigate how shy children are met by pedagogical leaders in kindergarten. It has focused on how pedagogical leaders can contribute to promote shy children’s self- esteem in a way that these children are given increased opportunities to participate in play with peers. Research shows that shy children often want to participate in play, but that the fear of being negatively evaluated overrides their motivation for participation. Hence the thesis’ focus on how educational leaders can promote the self- esteem of these children. The research question is the following: How do pedagogical leaders in kindergartens work to strengthen the self-esteem of children with shyness as a precondition for increased participation in play? The master thesis had a qualitative research design, where transcribed data from four qualitative research interviews with pedagogical leaders in different kindergartens has been analysed. The results have been based on thematic analysis, where main categories and sub- categories were developed on the basis of the study’s theoretical foundation, as well as the theory being developed from the empirical data material. The analysis- and interpretation process is thus based on an abductive approach. Findings from the study indicates that shy children are met by competent pedagogical leaders that have great insight in- and understandings of how one can promote shy children’s self- confidence through recognition, attachment, security, the relationship between child and adult, as well as the adult role in play and in the relationship between peers. Although the pedagogical leaders emphasized the importance of promoting community experiences and increased self- esteem among shy children, it was clear that this was a field characterized by constant challenges. The pedagogical leaders claimed that challenges arose in relation to the kindergartens structural and organizational frames, but also that attachment and the relationship between child and adult was challenging when working with shy children. The findings from the master thesis thus indicate that working with shy children in kindergarten consists of many opportunities, but also obstacles. The challenges include lack of competence and focus on the theme in both education and in the pedagogical practices in kindergarten, as well as devoting time to relationship building and attachment with these children. It is clear that this is an arena characterized by a great desire to acknowledge and understand shy children to build their self- esteem, but that the practical implementation often is more demanding