Førsteklassingers perspektiv på skolen formidlet gjennom fotosamtale

Hva forteller barn er viktig for dem det første halve året i skolen? Målet med denne problemstillingen er å få tak i førsteklassingers erfaringer og tanker om hva som er viktig for dem når de begynner på skolen, slik at vi kan utforske deres muligheter for aktørskap. Tidligere forskningskartlegginger, samt vårt eget litteratursøk, viser at det er lite forskning som undersøker barns eget perspektiv på skolen. At barna er kompetente til å reflektere over og vurdere sin egen livssituasjon, er grunnleggende for arbeidet med masteroppgaven. Jordet (2020) sin anerkjennelsesteori for skolen står derfor sentralt. Nettopp fordi det er barnas tanker og erfaringer som er omdreiningspunktet for oppgaven, er den teoretiske tilnærmingen bred. Datagrunnlaget for oppgaven er samlet inn i førsteklasse ved to skoler. Barna har hatt rollen som medforskere og eksperter på feltet. Den metodiske tilnærmingen er fotosamtale, der barna i grupper på to eller tre, har fotografert det de opplever som «det beste» ved skolen. Det ble gjort opptak av barnas forhandlinger om hva som skulle avbildes og presentasjoner av bildene som ble tatt. Opptakene er transkribert, og sammen med bildene, utgjør dette oppgavens datagrunnlag. For å komme så nært opp til barnas egne meninger som mulig, ble det benyttet en empirinær koding, som deretter ble tematisert i fire kategorier: steder, materiell, relasjoner og handlinger. Resultatene viser at førsteklassingene liker å bli utfordret, lære nye ting og at de ser positivt på flere av skolens literacypraksiser. En forutsetning for dette er at aktivitetene oppleves som meningsfulle og lystbetonte, og at barna opplever mestring. Stedene og materiellets muligheter for handlinger, samvær med jevnaldrende og lærerens tilrettelegging, er av avgjørende betydning for om barna posisjonerer seg som aktører. Barna gav uttrykk for at det er viktig for dem «å gjøre» framfor «å høre», og at de også har et behov for «bare å være» framfor «bare å lære». Barns ulike oppfatninger og preferanser viser også hvor viktig det er å lytte til barna for å få forståelse for hva som bidrar til å skape engasjement i skolen. Lekende tilnærminger ser ut til å være å foretrekke dersom barna skal føle seg anerkjente i skolen