Håndtering av risiko ved overvannshåndtering i eldre bydeler i Norge i forbindelse med fremtidige klimaendringer.

De globale klimaendringene er ofte sett på som de største utfordringene verden står overfor i dag og i fremtiden. Og noe som blir direkte påvirket av klimaendringene er VA-systemet, mer spesifikt overvannsdelen av dette systemet. Denne delen av VA-systemet er spesielt sårbart for klimaendringer siden været er helt avgjørende for hvor mye regnvann systemet må håndtere. Det er derfor fokuset på klima og klimatilpasning har fått større plass ved overvannshåndtering i nyere tider, selv om det fremdeles er et relativt nytt tema. Det er derfor viktig å være klar over hvordan klimaendringene vil skape risiko ved overvannssystemet og hvordan risikoen vil kunne påvirke eldre bydeler i særlig grad. Dette er noe en må ha kjennskap til for å kunne vurdere hvordan en skal klare å utarbeide en beredskap for de kommende klimarelaterte risikoene. Derfor er problemstillingen i dette studiet: «Hvorfor står eldre bydeler i Norge overfor en større risiko ved overvannshåndtering enn nyere bydeler med tanke på fremtidige klimaendringer, og hvordan kan en utarbeide en beredskap for dette?» For å belyse problemstillingen er det blitt brukt en kvalitativ forskningsmetode. Der det er gjennomført åtte intervjuer med aktører som jobber med å drifte, renovere og bygge ut VA-systemet i Vestfold og Telemark fylke, samt dokumentanalyse av to relevante dokumenter. Funnet fra disse intervjuene og dokumentene blir diskutert i lys av relevant teori, der beredskapsarbeid og risikoperspektiv er brukt til å forstå hvordan aktørene ved overvannssystemet forstår risiko og hvordan dette kan endre på forståelsen deres av fremtidig risiko. En endring i systemtenkning er tatt fram som en mulighet til å forandre på hvordan en kan forstå risikobildet ved overvannsystemet. Videre belyser teori om målkonflikt hvordan forskjellige prioriteringer ved overvannshåndtering skaper utfordringer med å opprettholde en god beredskap. Funnet i studiet konkluderer med at de eldre bydelene i Norge står overfor en betydelig større klimarisiko enn andre områder. Disse områdene ble bygget før fokuset på overvannshåndtering og klimatilpasning ble vektlagt så stor betydning, noe som medfører at det vil være svært vanskelig å etablere en god beredskap for disse områdene. Men en kan endre på risikoforståelsen og hvordan en ser på et system, med noen mindre endringer til beredskapsarbeidet for å kunne skape en god beredskap ved overvannssystemet, uten å måtte gjøre drastiske endringer som vil være krevende å ta i bruk uten å skape større målkonflikt i det eksisterende beredskapsarbeidet. Der den mest betydelige endringen som er konkludert med å opprette en god beredskap er ved å ta i bruk bow-tie-metoden i beredskapsarbeidet ved overvannssystemet