Personellforvaltning - hvordan utnytte potensialet? Hvorfor velger logistikkutdannet personell å bli værende i Forsvaret?

Evnen til å rekruttere og beholde personell er viktig for dagens forsvarsevne, sett i lys av et økende krav til en bærekraftig og hensiktsmessig personellpolitikk. Ståtidsproblematikk er ingen ny utfordring, og for å kunne si noe om hvilke tiltak som bør videreføres for å øke ståtiden, er det viktig å identifisere årsaker til at personellet velger å bli værende. Gjennom kommunikasjon og dialog med stadig tjenestegjørende logistikkoffiserer vil oppgaven forsøke å svare ut følgende problemstilling: Hvorfor velger logistikkutdannet personell å bli værende i Forsvaret? Oppgaven presenterer trender i opplevde årsaker til at personell velger å bli i Forsvaret i dag. Populasjonen er avgrenset til logistikkutdannet personell som graduerte fra logistikklinjen ved Sjøkrigsskolen til og med 2018-kullet. Årsakene til at personellet velger å bli værende drøftes i lys av teori om jobbtilfredshet og strategisk kompetansestyring. Oppsummert viser funnene i oppgaven at det er flere årsaker til at personellet blir værende. God kompetanseutvikling gjennom forutsigbar veiledning, muligheter for etter- og videreutdanning, samt godt arbeidsmiljø synes å være avgjørende. I tillegg er riktig kompetansemobilisering i form av varierte og utfordrende arbeidsoppgaver en tydelig trend. Samtidig fremkommer det av forskningen at de fremtredende årsakene til at logistikkpersonell velger å bli værende ikke nødvendigvis blir utnyttet til sitt fulle potensiale. I så måte er det flere områder som bør videreutvikles for å bidra til økt ståtid hos populasjonen. Økt fokus på dialog og kommunikasjon mellom den enkelte arbeidstaker og personellforvalter på alle nivå synes å kunne bidra til økende grad av aksept og forståelse for den helhetlige personellforvaltningen. Linjeledere og lokale sjefer viser seg avgjørende for individuell tilpasning og økt motivasjon. Organisasjonen kan dra nytte av økt styring av kompetanseutviklingen i form av etter- og videreutdanning for å sikre Forsvarets behov, samt å dekke individets behov for utvikling. Populasjonen viser også et samlet uttrykk for at lønn er et effektivt styringsverktøy. Insentivene som foreligger i Forsvaret synes å være motiverende, men det kan diskuteres hvorvidt grunnlønnen til en logistikkutdannet offiser i seg selv er konkurransedyktig. Forsvaret er avhengig av kompetanse som ressurs, men vil aldri eie den. For å beholde personell må Forsvarets behov balanseres mot de individuelle behovene gjennom god kompetanseutvikling og riktig kompetansemobilisering