Forholdet mellom løpende og grunnleggende etterretning - Roten til et problem eller nødvendig friksjon

Forholdet mellom løpende og grunnleggende etterretning er et omdiskutert tema internt i Etterretningstjenesten. Et tema som ikke er offisielt behandlet, men som til stadighet diskuteres på uoffisielle arenaer. Det eksisterer mengder med litteratur som belyser begrepene løpende og grunnleggende etterretning. Derimot har oppgavens forfatter til gode å finne litteratur som berører deres forhold direkte. Oppgavens formål er å konstatere om det finnes utfordringer i samspillet mellom løpende og grunnleggende etterretning. I oppgavens første del beskrives bakgrunn, problemstilling og metode. For å samle inn informasjon til oppgaven har det blitt gjennomført intervjuer av personell som ikke ønsker og å bli navngitt. Samtidig kan dette personellet også defineres som eksperter på det de gjør, hvilket medfører at det rent metodisk innebærer risiko ettersom forfatteren ikke er trent innen intervjuteknikk. Likeså er det en metodisk svakhet at personellet ikke ønsker at deres intervjuer skulle bli tatt opp. Oppgaven baserer seg derfor på ekspertintervjuer som ikke lar seg verifisere. I andre del av oppgaven drøftes tre ulike forskningsspørsmål: forholdet mellom løpende og grunnleggende etterretning i praksis, hvem og hvordan det prioriteres mellom løpende og grunnleggende etterretning samt avslutningsvis en diskusjon om selve organiseringen. Fra samtlige tre spørsmål fremkommer det at mennesket står i fokus og at prosesser og samhandling er personavhengige. Oppgaven utleder de potensielle konsekvensene dette kan ha innen de forskjellige forskningsspørsmålene. I siste del vises resultatet av oppgaven. Måten løpende og grunnleggende etterretning gjennomføres på i praksis skaper rom for menneskelig feil. Samtidig kan mye tyde på at produksjonspress samtbehovet for løpende informasjon gjør det naturlig å prioritere løpende fremfor grunnleggende etterretning. Selve organiseringen av et løpende fokus og grunnleggende fokus har en god intensjon. Dog knyttes det usikkerhet til om gjennomføringen er god nok, nettopp på grunn av det mulighetsrom som forholdet gir for menneskelig påvirkning. Denne påvirkningen kan komme fra toppledelse og på analytikernivå. Avslutningsvis konkluderer oppgaven med at dersom det ikke eksisterer en god balanse mellom prioritering av løpende og grunnleggende etterretning kan det gå utover Etterretningstjenestens evne til å ivareta varslingsoppdraget