Folkehelse og livsmestring i videregående skole

Gjennom de siste tiårene er det observert og dokumentert en økning av psykiske helseplager og overvekt blant ungdom i Norge. På bakgrunn av dette ble folkehelse og livsmestring inkludert som ett av flere tverrfaglige temaer, som skal ruste elevene i ulike samfunnsutfordringer, i de nye læreplanene som en del av kunnskapsløftet 2020. På bakgrunn av dette har jeg som masterstudent i folkehelsevitenskap basert mitt mastergradsprosjekt rundt innføring av og arbeidet med folkehelse og livsmestring i videregående skole i dag. Prosjektet er bygget på en kvalitativ metode hvor semistrukturerte fokusintervjuer ble brukt i datainnsamlingen. Intervjuene er gjennomført med åtte lærere fra to ulike videregående skoler. Funnene fra datainnsamlingen ble kategorisert og videre tatt utgangspunkt igjennom analyseprosessen. Funnene er diskutert opp mot tidligere litteratur på området. Hovedfunnene i studien viser til lærernes oppfattelse av nødvendigheten i henhold til fokus på folkehelse og livsmestring i videregående skole. Det kommer frem at arbeid med tematikk som underligger i folkehelse og livsmestring har vært jobbet med i skolen, også før tematikken inngikk i læreplanen. Likevel påpekes det at et økt fokus vil være hensiktsmessig. Ulike utfordringer har imidlertid kommet frem i dette arbeidet. Det blir da lagt fokus på covid-19 pandemien som har stagget innføringen av de nye læreplanene noe. Mangel på klare retningslinjer i forhold til arbeidet med folkehelse og livsmestring pekes på som en utfordring, i tillegg til usikkerhet i om økt fokus vil være med på å sykeliggjøre elevene, og dermed ha en motstridende og negativ effekt.Over the past few decades, an increase in mental health problems and obesity has been observed among adolescents in Norway. Against this backdrop, public health and health literacy were included as one of several interdisciplinary topics, which will equip the pupils in various societal challenges, in the new curricula as part of the competence lift 2020. On this basis, as a master's student in public health sciences, I have based my master's project on the introduction and work on public health and health literacy in upper secondary school today. The project is based on a qualitative method where semi-structured focus interviews were used in data collection. The interviews have been conducted with eight teachers from two different upper secondary schools. The findings from the data collection were categorized and further based on the analysis process. The findings have been discussed in the field of previous literature. The main findings of the study refer to teachers' perception of necessity according to the focus on public health and health literacy in high school. It emerges that work on topics that are subject to public health and health literacy has been worked with in school, even before the topic was included in the curriculum. Nevertheless, it is pointed out that an increased focus will be appropriate. However, various challenges have emerged in this work. The focus will then be on the COVID-19 pandemic, which has somewhat limited the introduction of the new curricula. A lack of clear guidelines in relation to the work on public health and health literacy is pointed out as a challenge, in addition to uncertainty about whether increased focus will contribute to sickening the pupils, thereby having a contradictory and negative effect