Opplevelsen av tilrettelagt leseopplæring - elever med dysleksi sine refleksjoner av tilrettelagt leseopplæring i grunnskolen

Sammendrag I denne kvalitative undersøkelsen har jeg utforsket hvordan videregåendeelever med dysleksi opplevde den tilrettelagte leseopplæringen i grunnskolen. Formålet med oppgaven er å få fram elevenes stemme, ved å få innsikt i deres opplevelser knyttet til tilrettelagt leseopplæring. Følgende problemstilling og forskningsspørsmål har preget arbeidet: Hvordan opplevde videregåendeelever med dysleksi den tilrettelagte leseopplæringen i grunnskolen? • Hvordan ble tilretteleggingen gjennomført? • Hvordan opplevde elevene relasjonen til den som gjennomførte den tilrettelagte leseopplæringen? • Hvordan opplevde elevene tilhørigheten til klassen? For datainnsamlingen er det benyttet en kvalitativ forskningsmetode, i form av et semistrukturert intervju. De empiriske dataene består av intervjusvarene fra fem elever i den videregående skolen. I tråd med fenomenologien og hermeneutikken, tok analyseprosessen utgangspunkt i Moustakas (1994, s. 90) metode for analyse av data kalt fenomenologisk reduksjon. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven omhandler inkludering som prinsipp i den norske skolen, lesing som grunnleggende ferdighet, dysleksi og lærer-elev relasjonen. Undersøkelsens fokus er tilrettelagt leseopplæring i grunnskolen, som innebærer videregåendeelevenes tanker og følelser knyttet til hvordan tilretteleggingen ble gjennomført, opplevelsen av relasjonene og opplevelsen av tilhørighet. Resultatene viser at det er stor variasjon i når informantene i denne studien fikk diagnosen dysleksi, og dermed er det store ulikheter i hva slags tilrettelagt leseopplæring de har fått. Informantene forteller om ulikheter i hvordan opplæringen har blitt gjennomført, hvor den har blitt gjennomført og hvilke konkrete tiltak de er blitt tilbudt. Til tross for varierende grad av tilrettelegging, forteller informantene om trygge, gode relasjoner til de voksne i skolen, samt positive opplevelser knyttet til tilhørighet. Oppgaven kan være med på å rette et nytt søkelys mot den tilrettelagte leseopplæringen som blir gitt i grunnskolen til elever med dysleksi, og i tillegg rette fokuset mot elevenes stemmer. Elevenes egne tanker og refleksjoner rundt tilretteleggingen kan fortelle oss noe om hvorvidt det har fungert, og deres stemmer vil derfor være uunnværlige.Engelsk sammendrag (Abstract) In this qualitative study, I have explored how high school students with dyslexia experienced the adapted reading education in primary school. The purpose of the assignment is to bring out the voices of the students, by gaining insight into their experiences related to adapted reading education. The following thesis statement and research questions have influenced the work: How did high school students with dyslexia experience their adapted reading education in primary school? • How was the adaption carried out? • How did the students experience the relationship to the one who carried out the adapted reading education? • How did the students experience the belonging to the class? For the data collection, a qualitative research method has been used, in the form of a semi-structured interview. The empirical data consist of the interview answers from five high school students with dyslexia. In line with phenomenology and hermeneutics, the analysis process was based on Moustakas (1994, s. 90) method for analyzing data called phenomenological reduction. The theoretical basis for this thesis is about inclusion as a principle in the Norwegian school, reading as a basic skill, dyslexia, and teacher-student relationship. The focus of the study is adapted reading education in primary school, which involves high school students’ thoughts and feelings related to how the adaptation was carried out, the experience of the relationships and the experience of belonging. The results show that there is a great variation in when the informants in this study were diagnosed with dyslexia, and thus there are large differences in what kind of adapted reading education they have received. The informants talk about differences in how the adapted reading education have been carried out, where it took place and what specific measures they have been offered. Despite varying degrees of adapted reading education, the informants talk about safe and good relationships with the adults in the school, as well as positive experiences related to belonging. The master thesis can help shed new life on the adapted reading education that is given in primary school to students with dyslexia and turn the focus towards the students’ own voices. The students’ own thoughts and reflections on the adaption can tell us something about whether it has worked, and therefore, their voices would be crucial