Inkludering i et utenfra-perspektiv til et innenfra-perspektiv.

Dette er en masteroppgave i profesjonsrettet pedagogikk ved Høgskolen Innlandet, avdeling Hamar. Inkluderingsbegrepet har fått en stor plass i skolen som et prinsipp som lærere og skoleansatte er forpliktet til å jobbe mot. Gjennom dette forskningsprosjektet har jeg forsøkt å få innsikt i hvordan et utvalg lærere opplever og erfarer å skulle realisere inkluderingsprinsippet i praksis i skolen, og hva som påvirker inkluderingspraksisen. Oppgavens problemstilling er: Hvordan opplever lærere inkluderingsprinsippet som erfart virkelighet i skolen? Hensikten med problemstillingen var å undersøke de enkelte læreres forståelse av inkluderingsbegrepet, hva de vektlegger i sitt eget inkluderingsarbeid, og hvordan de opplever forankringen av begrepet på sin skole. For å forstå sammenhengen og forskjellen mellom inkluderingsbegrepet i et innenfra-perspektiv og et utenfra-perspektiv, ble resultatene knyttet til Goodlad’s analysemodell som teoretisk utgangspunkt for å forstå de ulike sidene ved inkluderingsbegrepet. Formålet var å bevege seg fra inkluderingsbegrepets teoretiske intensjoner som politisk ideologi, til personlig erfaring fra praktiserende læreres perspektiv. Masteroppgaven baserer seg på en kvalitativ studie med en fenomenologisk tilnærming, og data er konstruert gjennom semi-strukturerte intervju med fire lærere. Resultater av studien viser at lærerne i studien har en forståelse av inkluderingsbegrepet som i stor grad samsvarer med hva som blir uttrykt i styringsdokumenter og teoretiske perspektiver om hva inkludering innebærer. Hovedvekten ligger på at alle elever skal ha en like stor plass i skolen basert på en fellesskapsfølelse, og at elevene selv skal oppleve det slik. Innsiktene i hvordan lærerne mener de arbeider mot et inkluderende læringsmiljø viser at det kan jobbes mot på svært ulike måter tilknyttet faglig, sosial og kulturell inkludering, samtidig som det eksisterer felles tanker om temaet. Resultatene tyder på at blant annet god ledelse, samarbeid, videreutvikling, og ressursbruk oppleves å ha mye å si for realisering av inkluderingsprinsippet, og at disse faktorene påvirker den inkluderende praksisen i stor grad.This is a master's thesis in professional pedagogy at Inland Norway University of Applied Sciences, Hamar. The concept of inclusion has gained a large place in school as a principle that teachers and school employees are obliged to work towards. Through this research project, I have tried to gain insight into how a selection of teachers experience to realise the principle of inclusion in practice in school, and what influences the practice. The thesis question is: How do teachers experience the principle of inclusion experienced in school? The purpose of the thesis question was to investigate the individual teachers' understanding of the concept of inclusion, what they emphasize in their own work, and how they experience the anchoring of the term in their school. To understand the relationship and difference between the concept of inclusion from an inside perspective, and an outside perspective, the results were linked to Goodlad's model as a theoretical starting point for understanding the different aspects of the concept of inclusion. The purpose was to move from the theoretical intentions of the concept of inclusion as political ideology, to personal experience from the perspective of practicing teachers. The master's thesis is based on a qualitative study with a phenomenological approach, and data is constructed through semi-structured interviews with four teachers. Results from the study show that the teachers in the study understand the concept of inclusion, in accordance with what is expressed in terms of reference and theoretical perspectives on what inclusion entails. The emphasis is on ensuring that all pupils have an equal place in the school, based on a sense of community, and that the pupils themselves should experience it this way. The insight into how teachers consider they are working towards an inclusive learning environment, shows that there can be worked towards in very different ways related to academic, social, and cultural inclusion. At the same time, the teachers also share common thoughts on the topic. The results indicate that good management, cooperation, further development, and use of resources are perceived to have a lot to do with the realisation of the principle of inclusion, and that these factors influence the inclusive practice