Kognetive strategier i arbeid med åpne oppgaver

Denne oppgaven tar for seg elevenes kognitive strategier i arbeidet med åpne oppgaver av typen modellering i faget matematikk. Dette er et område jeg over lengre tid har hatt en interesse for. Jeg har ikke klart å finne tidligere forskning om elevenes kognitive strategier i arbeid med åpne oppgaver. Mitt forskningsspørsmål er: Hvilke kognitive strategier bruker elevene på 9. trinn i sitt innledende møte med åpne oppgaver av typen modellering før de har fått forhåndsveiledning om hvordan man arbeider med denne typen oppgaver? For å kunne besvare forskningsspørsmålet har jeg samlet inn data fra åtte elever i en 9. klasse. Elevene fikk arbeide med et undervisningsopplegg som varte over to dager fordelt på en dobbelttime og en enkelttime. Under arbeidet satt elevene i grupper på fire. Min data er observasjoner gjort i klasserommet hvor jeg skrev feltnotater. Jeg tok lydopptak av elevene mens de arbeidet og disse ble transkribert. Videre samlet jeg inn elevenes skriftlige arbeid og gjennomførte intervjuer med elevene. Intervjuene ble tatt opp, transkribert og kodet. Jeg har brukt teoretiske rammeverk til Ostad(1999) og Ostad(2003). For å identifisere på hvilken måte elevene anvender de kognitive strategiene har jeg brukt Duval (1999) og Duval(2006). Jeg ser her på elevenes arbeider med representasjoner. En viktig del av min studie har vært knyttet til oppgavenes kognitive krav og hvordan elevene implementerer oppgavene. Derfor har jeg også brukt rammeverkene til Valenta (2016) og Stein og Smith (1998) Mine hovedfunn er at de fleste av elevene klarte å ta i bruk hensiktsmessige strategier i en eller flere av oppgavene selv om de ikke hadde fått noen strategiopplæring på forhånd. Den dominerende kognitive strategien i den innledende fasen av arbeidet var å danne representasjoner innen både diskursiv og ikonisk karakter (Duval, 2006). Elevene nyttet her notasjoner, figureringer og de verbaliserte sine løsningsideer. I denne prosessen anvendte elevene retrievel-strategier (Ostad, 1999), hvor den domenespesifikke kunnskapen var vesentlig, og påvirket elevenes strategifleksibilitet (Ostad, 2003). Elever som klarte å løse oppgavene fullt ut mestret konverteringen fra sine første representasjoner til formelle uttrykk. Elevene brukte her retrievel-strategier hvor den domenespesifikke kunnskapen var vesentlig