Hjemmekontor og fjernløsninger Kan det økende fokus på hjemmekontor og fjernløsninger sees på som en begynnende trend i den moderne organisasjon?

Hjemmekontor og fjernløsninger har fått mye oppmerksomhet under koronakrisen, der ulike organisasjoner og interessegrupper forsøker å finne ut av hvorvidt dette er noe man ønsker å gå videre med i fremtiden. Denne studien ser til det ny-institusjonelle moteperspektivet, der hypotesen er at organisasjonene ønsker å gå videre med hjemmekontor og fjernløsninger så lenge det oppfattes som «trendy» og «moderne». I tillegg forsøker studien å forstå hva det er ved hjemmekontorets karakter som gjør at det får så tilsynelatende stor oppslutning, dette gjøres ved å se til begrepet om masterideer og samtidstrenden fleksibilisering. Studien søker dermed å besvare følgende problemstilling: Kan det økende fokus på bruk av hjemmekontor og fjernløsninger sees på som en begynnende trend i den moderne organisasjon? Og kan fenomenet forstås i lys av masterideen fleksibilisering? I studien benyttes en abduktiv metode der det gjennomføres fire ulike undersøkelser for å svare på problemstillingen: Medieoppslag og publikasjonsundersøkelsen, undersøker interessen for hjemmekontor og fjernløsninger målt i antall medieoppslag og publikasjoner. Konsulentundersøkelsen, undersøker tre konsulentselskaps tilbud og omtale av hjemmekontor og fjernløsninger. Bedriftsundersøkelsen, undersøker fire bedrifters satsning på og omtale av hjemmekontor og fjernløsninger. Fleksibiliseringsundersøkelsen, undersøker hvorvidt hjemmekontor og fjernløsninger kan forstås i lys av masterideen fleksibilisering. Empirisk viser denne studien at hjemmekontor og fjernløsninger kan sees på som en begynnende trend, der hjemmekontor og fjernløsninger sannsynligvis er noe organisasjonene retter seg etter i fremtiden. Teoretisk har denne studien forsøkt å benytte organisasjonsmoteteori og masterideer som et rammeverk for både å forstå samtidstrender, men også for å forsøke å predikere trender i fremtiden. Dette er ikke en velkjent metode og kan dermed ansees som et teoretisk bidrag