«Vi har jo lite kjennskap til samer ...»

Denne masteroppgaven omhandler samisk tematikk i lærebøker og undervisning. Den overordnede problemstillingen er: Hvilke forestillinger om det samiske formidler lærebøker gjennom tekst og bilder, og hvordan forholder et utvalg lærere seg til samisk tematikk? I tilknytning til problemstillingen, søker studien å svare på følgende forskningsspørsmål: 1) Hvilket grunnlag gir lærebøkene for å forstå samenes rettslige særstilling? 2) Hvilket grunnlag gir lærebøkene for å forstå samene som historieskapte og historieskapende? 3) Hvilket grunnlag gir lærebøkene for å forstå det samiske mangfoldet? 4) Hvilke holdninger har lærere til lærebøker? 5) Hvordan opplever og prioriterer lærere undervisning om samisk tematikk? Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i begreper knyttet til multimodale tekster, samiske rettigheter, historieskapte og historieskapende, samt samisk identitet og mangfold. I studien blir seks lærebøker analysert. Analysen har som målsetting å avdekke sentrale forestillinger, formidlet gjennom lærebøkene om det samiske, basert på de tre første forskningsspørsmålene. Studien viser, blant annet, at lærebøkene i liten grad formidler på hvilket grunnlag samene har særegne rettigheter, basert på urfolksstatusen. Lærebøkene har et gjennomgående fokus på samene som én samlet undertrykt gruppe. Det er først opp mot vår egen samtid at samene går fra å være ofre (historieskapte), mot å bli handlende (historieskapende) aktører. Samlet har lærebøkene en tendens til å trekke det samiske mot nord, hvor nordsamisk språk, nordlige bosettingsområder og reindrift blir vektlagt. Lærebøkene gir, av den grunn, lite innsikt i mangfoldet i samisk kultur, identitet og levesett. I studien blir også seks lærere, med kompetanse i samfunnsfag, intervjuet. Intervjuene har som målsetting å avdekke hvordan lærere forholder seg til samisk tematikk, basert på de to siste forskningsspørsmålene. Lærerne gir uttrykk for at samisk tematikk ikke blir vektlagt slik den kanskje burde. De problematiserer innholdet i lærebøkene og det å gi en «riktig» framstilling. Studien stiller seg kritisk til innholdet i lærebøker, og drøfter hvilke forestillinger det kan gi. Likeså stiller studien seg kritisk til manglende vektleggingen av samisk tematikk i undervisning, og hva lærere fokuserer på innad i tematikken. Studien konkluderer med at skolen må fokusere på å inkludere samer og samisk historie i en overordnet norsk kontekst, for å unngå fremmedgjøring og stereotypiske holdninger. Lærebøker og lærere må balansere sin formidling om samene som historieskapte og historieskapende, hvor mangfoldet blir inkludert