Bruk av overskuddsmasser fra Romsdalsfjordskryssningen

Ved E39 Romsdalsfjorden er det planlagt en 14,5 km lang undersjøisk tunnel fra Vik i sør til Nautneset i nord, i tillegg til en bro videre over til Julbøen. Det er planlagt bruk av tunnelmassene prosjektet genererer til forsterkningslag, betong og asfalt innenfor prosjektet. For å undersøke dette er det utført 6 mekaniske analyser på kjerner boret under Romsdalsfjorden i forbindelse med oppgaven, og 11 totalt på prosjektet. I tillegg 6 analyser på XRF og XRD. Mengebergning av hver bergart og planlegging av når ulike kvaliteter er tilgjengelig er gjort ved modellering av berggrunnen i LeapFrog Works og Geo levert av Seequent. Oppgaven skal i tillegg til vurdering av masser vise hvordan bruken av LeapFrog, eller andre liknende programmer innen BIM, kan løse problemstillinger og hjelpe til med sammenstilling av forskjellige datasett. Resultatene viser at masser egnet for bruk på innen noen områder er tidlig tilgjengelig i prosjektet, men dette er basert på begrenset antall analyser og konklusjoner kan ikke trekkes og mektigheten av sonene er usikkert. På Otrøya er det funnet berg av beste kvalitet innenfor prosjektområdet, og det er potensielt store masser som har egenskaper egnet til forsterkningslag, asfalt og toppdekke asfalt, men det er basert på én mekanisk test. Modellen har ikke data innenfor Otrøya mellom Nautneset og fjorden, og det er usikkert hva som er i mellom disse to boringene og ekstrapolasjonene er usikre. Det er utført modellering på RQD og Q-verdi, og funnet sammenheng mellom dette og sortering av masser ved MWD og sprekkefrekvens under driving. Q verdi er lavere enn oppgitt for prosjektet og burde vært justert fra SRF lik 1 med bruk av seismiske data. Det er ikke utført modellering på LA og MDE på grunn av det totalt er utført 11 analyser på prosjektet. Utførte analyser viser at flere bergarter har potensielt homogene soner med brukbart berg til forsterkningslag. Svovel- og magnetkis problematikk for bruk i betong er undersøkt med XRD og XRF og det er funnet spor av svovel i noen prøver langt under kravene for betong, men det er ikke funnet mengder det kan trekkes konklusjoner med ved disse metodene. Andre metoder Differensial termisk analyse (DTA) bør vurderes for frikjenning av materialet. Glimmerinnholdet er stedvis relativt høyt, 15%, og prosent glimmer på finfraksjonen bør undersøkes. SVV har skrevet intensjonsavtale ned flere bedrifter på 6,5 millioner m3 anbrakte masser, for det meste til sjøfylling. Konklusjon er at SVV har basert seg på bruk av massene på lite analyse, og ved at de ikke lover masser til høykvalitetsbruk, viser at det er lite sikkerhet i dataene. I tillegg til at kjernene har vært tilgjengelige i 6 år og at det ikke er gjort systematisk mekanisk analyse frem til prosjektstart gjør det vanskelig å trekke konklusjoner. Men fremdeles belager prosjektet seg på å bruke store deler av massene på områder som krever høy kvalitet, og en test per 10 000 f m3, noe som tilsvarer over 250 analyser. Dette er vist ved 3D modellen som har gjort arbeidet med å se hull i datasettet veldig enkelt