Forholdet mellom hovedentreprenører og underentreprenører sett fra underentreprenørers ståsted

I januar 2018 kunne man lese lederspalten i Byggeindustrien om underentreprenørenes urolighet over et høyt konfliktnivå i byggebransjen. Det ble trukket frem at konflikter har blitt løst i og utenfor rettsvesenet, og at hovedproblemene bunner i pressede marginer og et stramt tidspress (Brekkhus, 2018). Videre trakk artikkelen fram et utfordrende samarbeid, som har ført til en motvilje blant underentreprenørene mot å jobbe for enkelte av de største hovedentreprenørene. Formålet med oppgaven har vært å undersøke på hvilke områder underentreprenører opplever press fra hovedentreprenører som ugreit. For å undersøke dette, ble det utført en litteraturstudie for å finne tidligere relevant forskning. Dette dannet grunnlaget for oppgaven, hvor det ble utført sju semistrukturerte intervjuer hvorav fem var med underentreprenører, ett med en hovedentreprenør og til slutt ett med to byggherrerepresentanter. Resultatene av intervjuene viste at underentreprenører opplever press rundt endringsmeldinger, hvor de opplever at de ikke får rettferdig betalt for disse. Videre ga hovedentreprenørene underentreprenørene flikk- og rydderegninger som hovedentreprenøren senere brukte som et forhandlingskort i sluttoppgjøret, slik at de ikke måtte betale like mange endringsmeldinger. Disse flikk- og rydderegningene ble ofte delt ut som et spleiselag mellom underentreprenørene, noe flere opplevde som svært urettferdig. Underentreprenørene hadde også vært borti at hovedentreprenører brukte advokater og rettsak som pressmiddel, spesielt hvis det var en liten underentreprenør. Til slutt kom det fram at mange av intervjupersonene hadde opplevd hovedentreprenører som tidvis hadde vært kreative i registeringsmåten av skade med fravær for å unngå et høyt H-tall. Det har resultert i arbeidere som har sittet på kontoret uten å gjøre noe verdiskapende arbeid, for å unngå en økning av H-tallet