Real Options Approach to Analyse the Attractiveness of Different Grid Solutions for Offshore Wind Projects: A Case Study from Norway

På veien mot klimanøytralitet og etablering av ny grønn industri i Norge, har den norske regjeringen nylig avslørt planer for hvordan en storskala utbygging av havvind på norsk kontinentalsokkel skal realiseres. Formålet med denne artikkelen er å analysere den økonomiske attraktiviteten for tre nettløsninger til havs for havvindprosjekter: en radial forbindelse og et hybridnett mellom to og tre kraftmarkeder. Disse studeres under ulike markedsforhold fra et havvindutbyggers perspektiv. Vi foretar en realopsjonsanalyse gjennom å benytte en least squares Monte Carlo-algoritme for å ta hensyn til usikkerhet i elektrisitetspriser og beslutingstakerens fleksibilitet. To støtteordninger for hybridprosjekter er undersøkt: reallokering av en andel flaskehalsinntekter samt økonomisk kompensasjon på grunn av utilgjengelig transmisjonskapasitet til fastlandet (TAG). I tillegg studerer vi hvordan regulatorisk usikkerhet med tanke på uforutsigbarhet i fremtidige nettløsninger påvirker utbyggernes investeringsincentiver. Vi presenterer en casestudie av et havvindprosjekt i Sørlige Nordsjø II i Nordsjøen der vi ser på en radial tilknytning til Norge, et bilateralt hybridprosjekt mellom Norge og Storbritannia, og et trilateralt hybridprosjekt mellom Norge, Storbritannia og Danmark. Våre funn viser at en kobling mellom tre markeder er mest attraktivt for utbyggere dersom hjemmemarkedet generelt har de laveste prisene. Vi finner at økt prisvolatilitet gjør utbyggere i spesielt et bilateralt hybridprosjekt utsatt for tapsrisiko. Investering i et trilateralt hybridprosjekt kan gi bedre beskyttelse under slike markedsforhold. Reallokering av flaskehalsinntekter kan reversere den uheldige effekten av store prisvariasjoner og skape større investeringsincentiver for hybridprosjekter. Ved store prisvarisjoner under kapasitetsbegrensninger kan TAG være mer attraktivt enn flaskehalsinntekter. Dog er ikke TAG alene tilstrekkelig for å utlikne prisrisiko i en offshore budsone. Videre viser vi at å tillate trilaterale hybridprosjekter fra begynnelsen av er mer økonomisk gunstig enn å forsinke dette alternativet ved å først etablere radiale prosjekter. Våre resultater indikerer at usikkerhet fra myndighetenes side har en betydelig påvirkning på utbyggernes investeringsincentiver. Vi viser at dersom utbyggerne ikke har tilstrekkelig tillit til regjeringen om at radiale forbindelser vil bli utvidet til et trilateralt nett til rett tid, vil investeringsincentiver reduseres. Våre funn støtter derfor at regjeringen bør strebe etter å skape klarhet rundt nettløsningene for å forsikre en effektiv utbygging av havvindprosjekter