Cooperative Parsons problems to promote learning and socialization in higher education

Frafall og strykprosent har vært et problem i introduksjonsfag for programmering. Studier antyder at noen faktorer som bidrar til frafall er mangel på motivasjon og sosialt nettverk. Studier hevder også at programmering er vanskelig å lære. Dessuten er ensomhet et utbredt problem blant studenter i høyere utdanning, noe som kan ha implikasjoner for akademisk studie og studentenes velvære. Studier har antydet at samarbeidslæring kan være nyttig for å øke prestasjoner og sosiale relasjoner. Studier har også antydet at spillifisering kan fremme motivasjon og læring. Videre så har en kodefullføringsoppgave kalt Parsons problems blitt anbefalt ettersom den er hevdet til å være mer tidsbesparende og like effektiv som tradisjonelle programmeringsoppgaver. Parsons problems har hovedsakelig vært en individuell aktivitet så langt. Forskningsmålet, for dette studiet, er å undersøke om samarbeids Parsons problems kan kombinere de pedagogiske fordelene av Parsons problems med de sosiale fordelene av samarbeid; for å gi studenter en effektiv, morsom og sosial måte å lære programmering. Vi undersøkte eksisterende Parsons problems programvareløsninger, men fant ingen samarbeidsløsninger. Dermed bestemte vi oss for å utvikle et digitalt samarbeids Parsons problems spill. Utviklingen fulgte en iterativ prosess hvor vi gjennomførte brukertester for å samle tilbakemeldinger på prototypen vår og dens mulige fordeler. Våre resultater antyder at studentene oppfattet samarbeids Parsons problems som en lærerik, morsom og sosial aktivitet. Implikasjonene av denne studien er begrenset, ettersom den ikke tester faktisk læringsutbytte. Fremtidig arbeid bør gjøres for å teste læringsutbyttet av et samarbeids Parsons problems spill, for studenter som er nybegynnere i programmering; ved å bruke vår prototype eller lignende løsninger