Sett, men ikke hørt? En kvalitativ studie om hvordan skoler jobber med læringsmiljø

Behovet for et trygt og godt læringsmiljø er en gjenganger i media og samfunnsdiskursen, og ofte er debatten sentrert rundt mangelfull systematikk i skolen, og vonde mobbehistorier. Med vår studie har vi ønsket å finne ut hvordan skolene arbeider med å forbedre læringsmiljøet på skolen. Ved å gjennomføre en kvalitativ studie hvor vi intervjuer 4 lærere med særlig interesse for læringsmiljø, ønsker vi å få en dypere forståelse av hvordan lærerne opplever arbeidet med læringsmiljø. I tillegg har vi gjennomført en dokumentanalyse av sentrale styringsdokument for å se hva disse sier om hvordan skolen skal arbeide med læringsmiljø. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan jobber skolen med å utvikle elevenes læringsmiljø? Vi besvarer problemstillingen gjennom tre forskningsspørsmål: Hva vektlegger lærerne i arbeidet med læringsmiljø? Hvilken rolle spiller verktøyene? Hvilken rolle spiller ledelse og profesjonsfellesskapet. Våre funn viser at skolene jobber ulikt med læringsmiljø. Begrepet læringsmiljø er et begrep med uklart innhold, men lærerne viser likevel en bred forståelse for begrepet. Lærerne vektlegger styringsdokumentene i liten grad, men de er alle innom samfunnets betydning når det gjelder et godt læringsmiljø. Funn indikerer at lærerne står i et krysspress mellom ønsket om å arbeide med hele klasser i fellesskapet, og individets rettigheter slik det reguleres i opplæringslovens kapittel 9 A. Selv om lærerne ønsker å ha fokus på hele klasser, ser de stort behov for å ha oversikt over den enkelte elev. Lærerne peker på relasjonenes betydning, og hva et godt læringsmiljø har å si for elevenes faglige utvikling. Forhold lærerne vektlegger i sitt arbeid med elevene er sammenfallende med de forhold lærerne vektlegger i samspillet med sine ledere. Hensikten med Elevundersøkelsen synes uklar for skolene, og lærernes forståelse av verktøyene har sammenheng med hva lærerne opplever at verktøyene er til for. Elevundersøkelsens mulighetsrom er i liten grad brukt av skolene for å utvikle elevenes læringsmiljø. Vi aner en dreining fra myndighetene i fokuset fra styring til utvikling, hvor bredere medvirkning fra alle deltakerne og analysestøtte kan være nye skritt på veien. Overordnet del av LK20 viser ledelsens og profesjonsfellesskapets forpliktelser. Våre funn viser at det varierer hvor deltakende og involvert ledelsen er i læringsmiljøarbeidet på skolen. Pandemien har hatt betydning for implementeringen av LK20. Skoleledelsen har mange oppgaver, men må sikre at læringsmiljøarbeidet gjennomføres kontinuerlig og systematisk. Gjennom å legge opp til demokratiske prosesser kan ledelsen legge et godt grunnlag for arbeid i profesjonsfellesskapet. Funn viser at elevens deltakelse og elevens stemme ser ut til å ha liten plass på våre skoler. For å bringe elevens stemme inn i organisasjonsutviklingen, har vi videreutviklet Klev og Levins samskapte læringsmodell (2009, s. 74) så den også rommer elevens stemme. Gjennom vektlegging av elevens stemme og konkret handling i profesjonsfellesskapet, kan handlingsrommet i Elevundersøkelsen utnyttes, og gi et forbedret læringsmiljø for elevene i skolen slik at tilhørighet og felleskap for elever og ansatte fremmes