Brukermedvirkning for mennesker med ruslideler - en kvalitativ studie innen rustjenester

Sammendrag Studiens formål er å få økt kunnskap om hvordan mennesker med ruslidelser opplever å få medvirke i helse- og sosialtjenester de har behov for. Studien har et nedenfra-perspektiv, der både brukernes og tjenesteutøvernes sine forståelser av brukermedvirkning er utforsket. Studiens kontekstuelle ramme er praksiser hvor ansiktsnære relasjoner inngår. Studien har belyst de kontekstuelle og relasjonelle rammene som reflekterer de rådende organisatoriske diskurser som omslutter tilrettelegging av brukermedvirkning. Avhandlingens overordnede problemstilling er: Hva fremmer og hemmer brukermedvirkning i tjenester for mennesker med ruslidelser? Studiens empiriske materiale er basert på kvalitative intervjuer med 16 brukere med ruslidelser og 22 tjenesteutøvere fra rustjenestene. Samlet inngår 52 intervjuer med brukere og 28 intervjuer med brukernes sentrale tjenesteutøvere i materialet. Tjenesteutøverne er ansatt i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), i arbeids- og velferdsetaten (NAV) og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg er det gjennomført observasjon av 32 samarbeidsmøter, hvorav 10 behandlingsmøter og 22 ansvarsgruppemøter. Brukerne ble fulgt over en tidsperiode fra ca. 3 – 9 måneder, og alle data er innsamlet i tidsrommet 2016-2017. Studiens analytiske tilnærming er fenomenografisk. Studien er forankret i et sosialkonstruktivistisk grunnsyn, noe som innebærer at forståelsen av brukermedvirkning vil endres i takt med sosiokulturelle forhold i omgivelsene, verdier og diskursive praksiser. Funnene diskuteres i lys av Michel Foucault sine maktanalyser. Studiens overordnede funn: i) En forutsetning for å fremme brukermedvirkning er at brukererfaringer gyldiggjøres. Brukere i denne studien oppfattet å ha en underordnet rolle i samarbeidet med sine tjenesteytere, og deres subjektive erfaringer ble i liten grad etterspurt. Når brukererfaringer ikke gyldiggjøres, vil dette opprettholde maktubalansen mellom partene og hemme brukermedvirkning. ii) ii) Velferdsstatens målsettinger er tvetydige. Velferdsstaten har desentralisert ansvaret for å realisere brukermedvirkning til de tjenesteyterne som inngår i ansiktsnære relasjoner, uten at dette er artikulert i styringsdokumenter. Tjenesteutøvere oppfatter den overordnede målsettingen om brukermedvirkning som diffus og udefinert, noe som gir motstridende forventinger når målene skal oppnås i praksis. Brukerne betraktet at tjenesteutøvernes ansvar og funksjon framsto som uklare, noe som bidro til at brukers forventninger til hva tjenesten kunne bistå med ble uoversiktlige. iii) iii) Organisatoriske kapasitetsproblemer reduserer mulighetene for brukermedvirkning. De overordnede målene er entydig og lineært formulerte, og problemenes kompleksitet er tildekket. De organisatoriske kapasitetsproblemer underkommuniseres i tilrettelegging av brukermedvirkning. En sentral strategi hos tjenesteutøverne var å realitetsorientere bruker om tjenestens begrensinger, i den hensikt å dempe brukers forventninger og presset på egen arbeidshverdag. I realiteten er dette noe som vil hemme brukermedvirkning. De foreliggende funnene kan relaters til to overordnede diskurser for offentlig styring som kan innvirke både på vilkårene for, - og graden av oppfyllelse av brukermedvirkning i rusfeltet. Den ene trekker på markedsliberalistiske styringsprinsipper og den andre er bærer preg av økt medikalisering og objektivert kunnskap. De sosiale aspektene ved brukernes situasjon tildekkes. Denne avhandlingen konkluderer med at det kreves andre tilnærminger enn det dagens organisatoriske rammebetingelsene gir, i realisering av brukermedvirkning i ansiktsnære relasjoner. Velferdsstatens tvetydighet i målsetting om brukermedvirkning bør artikuleres og forankres både på et lokalt – og sentralt styringsnivå for at reell brukermedvirkning skal fremmes. Avhandlingens bidrag er å utfordre rusfeltets rådende prinsipper for utvikling av praksiser, og fremheve viktigheten av at subjektforståelsen gis betydning. I videre forskning synes det viktig å utforske hvordan brukermedvirkning kan gjennomføres innenfor mer relasjonelt forankrede praksiser og gjøre subjektforståelsen til et premiss for brukermedvirkning