Digital Breast Tomosynthesis : - the future screening tool for breast cancer?

Bakgrunn: Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner og en av de hyppigste årsakene til kreftdødsfall i Norge og globalt. Målsettingen med mammografiscreening er å oppdage brystkreft i et tidlig stadium og redusere dødeligheten av sykdommen. Studier har vist høyere deteksjon av screeningoppdagede krefttilfeller med digital brysttomosyntese som inkluderer ~200-250 bilder sammenlignet med standard digital mammografi (DM) med fire bilder. Vi utførte en randomisert kontrollert studie (RCT), Tomosyntese-studien i Bergen (To-Be1). Målsettingen med studien var å sammenligne tidligindikatorer i screening ved bruk av digital brysttomosyntese i kombinasjon med syntetiske 2D-bilder (DBT) versus standard DM. Avhandlingen inkluderer tre studier med følgende mål: Studie 1: Å sammenligne lesetid, stråledose, konsensus og tilbakekalling ved bruk av DBT og DM etter det første året av To-Be1. Studie 2: Å sammenligne tilbakekalling, falske positive screeningsresultater og screeningoppdaget kreft for kvinner med ulik mammografisk tetthet målt automatisk (Volpara tetthetsgrad, VDG 1-4) og med ulike screeningteknikker (DBT versus DM). Studie 3: Å undersøke fordeling av mammografiske funn hos kvinner tilbakekalt etter screening med DBT versus DM og analysere sammenhenger mellom mammografiske funn og det endelige resultatet av screeningundersøkelsen. Metode: Alle kvinner som deltok i screening utført i Bergen i løpet av 2016-2017 som en del av Mammografiprogrammet (n=32 976) ble invitert til å delta i To-Be1. Totalt aksepterte 89,3 % av kvinnene invitasjonen og ble randomisert til DBT eller DM. Etter uavhengig dobbelttyding med konsensus ble resultater etter DBT sammenlignet med DM. Mammografisk tetthet ble oppgitt som VDG 1-4, som er analog til kategoriene i BI-RADS´ 5. utgave. Radiologene klassifiserte mammografiske funn hos etterinnkalte kvinner etter en modifisert BI-RADS skala. Vi brukte deskriptive analyser og t-test for å sammenligne gjennomsnittsverdier, samt kji-kvadrat-test med tilhørende 95% konfidensintervall (KI) for å sammenligne kategorier. Log-binominale regresjonsmodeller ble brukt for å estimere relativ risiko. En p-verdi lavere enn 0,05 ble definert som statistisk signifikant. Vi brukte statistikkprogrammet STATA. Resultater: Studie 1: Gjennomsnittlig lesetid var 1:11 min:sek for DBT og 0:41 min:sek for DM i det første året av To-Be1. Det var ingen statistiske forskjeller i gjennomsnittlig stråledose for noen av tetthetskategoriene for DBT (2,96 mGy) versus DM (2,95 mGy). Tilbakekallingen var 3,0 % for DBT og 3,6 % for DM etter det første året med To-Be1. Studie 2: Etterundersøkelsesraten for kvinner med VDG 1 var 2,1% for DBT og 3,3% for DM, mens den var 3,2% for DBT og 4,3% for DM for de med VDG 2. Raten av falske positive screening resultater var 1,6% for DBT og 2,8% for DM for kvinner med VDG 1. For kvinner med VDG 2 var den 2,4% for DBT og 3,6 for DM. Ingen statistiske forskjeller i screeningoppdaget kreft ble funnet mellom DBT og DM for noen av tetthetskategoriene. Justert relativ risiko for tilbakekalling, falskt positivt screeningsresultat og screeningoppdaget kreft økte med VDG i DBT, mens det ikke ble funnet forskjeller i DM. Studie 3: Studien inkluderte 182 screeningdetekterte krefttilfeller (n=95 for DBT og n=87 for DM). Blant disse var 36,8% spikulerte masser for DBT mens det var 18,4% for DM. Kalk var det hyppigste mammografiske funnet for brystkrefttilfeller for de som var screenet med DM (23%). For DBT var andelen på 13,7%. Asymmetri, uskarp og skjult masse var mindre hyppig hos kvinner med et falsk positiv screening resultat etter screening med DBT versus DM. Konklusjon: Resultater fra To-Be1 indikerte at DBT var minst like god som DM når det gjelder etterundersøkelser og deteksjon av brystkreft, som betyr at DBT er trygt å bruke i screening. DBT var bedre egnet enn DM for kvinner med VDG 1 og 2 med hensyn til etterundersøkelsesrate og falske positive, mens deteksjon av brystkreft ikke var forskjellig. Det tok lengre tid å lese DBT enn DM bilder, og konsensus tok lengre tid med DBT. Mer kunnskap om forskjeller i mammografiske funn og sammenheng med screeningsresultater for DBT versus DM kan bidra til å ytterligere forbedre fordelene med DBT som et screeningverktøy