Danningsaspektet i LK06 og LK20 – En dokumentanalyse

Vi har begge vært opptatt av danning gjennom utdanningen vår, noe som er litt av bakgrunnen for valg av tema og problemstilling. Danning er et bredt begrep, og med innføringen av den nye læreplanen ønsket vi å se på hvordan begrepet brukes i styringsdokumenter for skolen. Som metode valgte vi å anvende en dokumentanalyse, en analysemetode som er inspirert av systematisk tekstkondensering (STC). I arbeidet med styringsdokumentene trengte vi en metode som kunne systematisere datamaterialet, og ved hjelp av STC plasserte vi datamaterialet fra styringsdokumentene inn i kategorier og tema. På bakgrunn av systematiseringen fant vi tre perspektiver for danning, som la grunnlaget for videre analyse og diskusjon. Disse perspektivene er; danning i et individperspektiv, danning i et samfunnsperspektiv og danning i et helhetlig læringsperspektiv. Disse perspektivene benytter vi oss av gjennom hele avhandlingen, for å diskutere og belyse problemstillingen og forskningsspørsmålet. I kroppsøvingsfagets relevans og sentrale verdier forklares det at ulike bevegelsesaktiviteter legger grunnlaget for felles danning og identitetsskaping i samfunnet (Kunnskapsdepartementet, 2019). Barn lærer gjennom sine erfaringer, og bevegelseserfaringer er et viktig verktøy for læring. Peter Arnold er sentral innenfor kroppslig læring, og mener at læring i bevegelse bør være det som er fagets primære legitimering. Arnold står bak teorien om læring i, om og gjennom bevegelse (Ommundsen, 2013). Whitehead står bak begrepet physical literacy, som har flere likhetstrekk til Klafkis danningstenking (Sæle og Hallås, 2020). For å bli physical literate må en bevege seg bevisst, økonomisk og med selvtillit i fysisk utfordrende situasjoner, i tillegg til å ha et ønske om å forbedre sin egen livskvalitet gjennom fysisk aktivitet. En må også kunne reflektere rundt hva som påvirker kroppslig helse og bevegelse (Whitehead, 2013a) Klafkis syn på danning (Bildung) har vært sentral for oppgaven, og mener at er det tre grunnleggende evner som trengs for danningsprosessen. Disse evnene er selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet (Klafki, 2001). I et dannelsesperspektiv er det ofte prosessen for læring som gir det største utbyttet. Fagets egenverdi legger vekt på kroppslig utvikling og læring, men også de sosiale ferdighetene utvikles i kroppsøving, spesielt gjennom bevegelsesaktiviteter med samarbeid (Engebretsen, 2016, 2021; Sæle, 2017). Solidaritet i kroppsøving handler om elevenes forståelse for deres rolle i det sosiale fellesskapet, og et 3 ønske om å gjøre andre bedre. Medbestemmelse handler om elevenes påvirkningskraft på undervisningen, regler eller nivå på øvelser. For å kunne tilpasse undervisningen til elevene, er medbestemmelse viktig. Selvbestemmelse er knyttet til medbestemmelse, men tar mer for seg hver enkelt elev og deres valg. Et læringsmiljø der selvbestemmelse oppleves, vil være positivt for elevenes danningsprosess (Møller, 2016). Deci og Ryan sin selvbestemmelsesteori støtter at selvbestemmelse er med på å styrke mestringsforventninger og indre motivasjon, gjennom bevegelsesglede (Deci & Ryan, 1985). Vår avhandling er bygget rundt problemstillingen; «Hvordan beskrives danning i LK06 og LK20?». Resultatene viser blant annet at danning beskrives som selvrealisering, som skal skje på en måte som kommer samfunnet til gode. Elevene skal bli selvstendige individer som er empatiske, frie og ansvarsbevisst. Elevene skal medvirke og få ansvar som skal gi de forståelse for demokratiske verdier og evne til samarbeid. Gjennom kreativ utfoldelse skal de lære, sanse og skape med kroppen. Kroppsøvingsfaget skal gi elevene livslang bevegelsesglede. Forskningsspørsmålet tar for seg hvordan lærere kan legge til rette for danning i sin kroppsøvingsundervisning. Læringsmiljøet de legger opp til har mye å si for elevenes læring og danning. Et mestringsorientert klima vil i større grad enn et prestasjonsorientert klima legge til rette for elevenes indre motivasjon, glede og læring (Ulstad et al., 2020). Lærere kan legge opp undervisningen etter premissene i selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan (1985), som fokuserer på tilfredstillelse av de psykologiske behovene autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet. Drøftingen viser også at variasjon i undervisningen er viktig for å skape mestring hos alle elevene. Refleksjon bør tas i bruk i kroppsøvingsundervisningen, slik at elevene får bedre forståelse av hva de skal lære i faget (Redelius et al., 2015). Kroppsøving er et lærings- og dannelsesfag, hvor elever må reflektere rundt hva de skal lære, og rundt begreper som for eksempel samarbeid, likestilling og urettferdighet. Lærere må alltid planlegge undervisningen ut fra et danningsperspektiv (Klafki, 2001). Ifølge Ommundsen (2016) er kroppslig læring det som legitimerer kroppsøving som dannelsesfag. Kroppslig læring og utvikling er ikke noe som skjer gjennom modningsprosesser alene, men de må øves og praktiseres for å skape utvikling. Kroppslig læring gir grunnlaget for fysisk form og velvære når elevene blir eldre