Spredning av nasjonalt og regionalt fremmed ferskvannsfisk i perioden 2013-2021

Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2022. Spredning av nasjonalt og regionalt fremmed ferskvannsfisk i perioden 2013-2021. NINA Rapport 2099. Norsk institutt for naturforskning Menneskeskapt spredning av fisk i ferskvann er ett svært alvorlig miljøproblem. Det gjelder både regionalt fremmede arter (arter som finnes naturlig i Norge) og nasjonalt fremmede arter. Denne rapporten oppsummerer hendelser om spredning av nasjonalt og regionalt fremmed ferskvannsfisk i perioden 2013-2021. Informasjonen er basert på Respons fra publikum, Norges jeger og Fiskerforbund (NJFF) sine medlemmer ved at det ble opplyst om prosjektet på nettet, Nettverk av kontaktpersoner i ni fylker, Statsforvalteren (fiskeforvalteren), Statens Naturoppsyn (SNO), Fjellstyresambandet/lokale fjellstyrer, Statskog, Norsk Almenningsforbund, Kollegaer og fagfeller/eget kontaktnett, Overvåking av nettsider/andre medier og NINA-prosjekter ellers. For å få en bedre regional inndeling over spredningene, har vi benyttet de gamle navnene på fylkene. Det er innrapportert 287 spredningshendelser fordelt på 12 arter regionalt fremmed fisk og ni arter nasjonalt fremmed fisk, samt tre hybrider/varianter. Karpe har hatt flest spredningshendelser med 38, hvorav 20 tilfeller var i Telemark. I tillegg har det vært spredning av karpe i sju andre fylker. Gjedde er registrert med 36 spredningshendelser med flest i Oppland, Sør-Trøndelag, Telemark og Rogaland. Ørekyt er registrert med 35 hendelser med flest i Telemark, Møre og Romsdal og Oppland. I tillegg har det vært spredning av ørekyt i 11 andre fylker. Sørv er registrert med 31 hendelser, med flest tilfeller i Aust-Agder og Vest-Agder. I tillegg har det vært spredning av sørv i fem andre fylker. Suter er registrert med 28 hendelser, med flest tilfeller i Aust-Agder og Buskerud. I tillegg er det ny spredning av suter i sju andre fylker. Bekkerøye er registrert med 20 nye hendelser, der de fleste var i Vest-Agder (n=8) og Oslo (n=4). Det er også registrert nye lokaliteter med bekkerøye i Akershus, Telemark og Aust-Agder. Mort er registrert med 14 hendelser, fordelt på Hedmark, Buskerud, Telemark og Sør-Trøndelag. Rødgjellet solabbor er registrert med 15 hendelser med flest i Akershus og Buskerud. Blant andre arter er det registrert ti spredningshendelser av gullfisk, åtte av vederbuk, sju av canadarøye og regnbueaure, seks av lake og fem av abbor. I tillegg er det registrert én til tre hendelser hver av røye, harr, krøkle og hvitfinnet steinulke. Det er en liten overvekt med regionalt fremmede arter (n=149, 51,9 prosent), mot nasjonalt fremmede arter (n=138, 48,1 prosent). Telemark har hatt flest spredningshendelser med 47 tilfeller. Deretter følger Vest-Agder og Aust-Agder, med 35 og 29 hendelser hver. Akershus, Oppland, Rogaland og Hordaland har mellom 18 og 22 hendelser hver. Hedmark og Sør-Trøndelag har 16 hendelser hver. Buskerud, Oslo, Vestfold, Nord-Trøndelag, Nordland og Møre og Romsdal har hatt mellom sju og 12 hendelser hver. Østfold og Sogn og Fjordane har bare hatt tre hendelser hver. Hendelser med spredning av ferskvannsfisk i de siste åra har resultert i 146 kjente etableringer, eller vel 50 prosent av hendelsene. I tillegg er 25 bestander trolig etablert, mens 36 hendelser har skjedd så nylig at en mulig etablering ikke er kjent. I tillegg kommer 37 hendelser der mulig etablering er ukjent. Den viktigste vektoren til den ulovlige spredningen av ferskvannsfisk er et ønske om å etablere bestander til fiske. Denne kategorien utgjør ca. 60 prosent av tilfellene. Dette omfatter i hovedsak gjedde, suter, bekkerøye, canadarøye og regnbueaure. Utsettinger av agnfisk som ørekyt og sørv er også en viktig grunn til den ulovlige spredningen av fisk og utgjør rundt 20 prosent. Mort og abbor blir trolig satt ut for å etablere bestander av fôrfisk for blant anna gjedde. Statsforvalteren har stått for flest innrapporteringer med 91 tilfeller. Deretter følger publikum, eget kontaktnett, NJFFs medlemmer og kollegaer