Oppdatering av norsk kapasitetsmodell for forkjørsregulerte kryss og rundkjøringer

Ved planlegging av fremtidige kryss og vurdering av eksisterende er det nyttig å kunne beregne kapasitet, forsinkelse og kølengde. Dette kan gjøres i beregningsprogrammer eller med manuelle metoder. De siste årene har det blitt mer og mer vanlig å bruke beregningsprogrammer til å beregne disse verdiene. Likevel kan det være nyttig med manuelle beregningsverktøy for å enklere kunne forstå sammenhenger og beregningsgang. I Norge finnes det en slik modell i «Håndbok 127- kapasitet i kryss» fra 1985. Siden den ble publisert har det skjedd en utvikling i både hvordan kryss utformes, og metodene for kapasitetsberegning. Målet med oppgaven har vært å begynne arbeidet med å utvikle en ny norsk kapasitetsmodell for forkjørsregulerte kryss og rundkjøringer. Den nye modellen skal løse noen av utfordringene i den gamle norske modellen. Det innebærer blant annet å endre måten kø og forsinkelse beregnes på, og utvikle en helt ny modell for kapasitetsberegning i rundkjøringer. Arbeidet har i stor grad bestått av litteraturstudie og sammenligning av kapasitetsmodeller fra USA, Sverige og Danmark. Beregningsprogrammet SIDRA Intersections har også blitt brukt i sammenligningen. Dette ble gjort både ved å vurdere steg for steg i modellene, men også med beregning av eksempler. Sammenligningen av de internasjonale kapasitetsmodellene viste at beregningsgangen og teorien modellene er bygd på har mange likhetstrekk. Likevel er det noen forskjeller i modellene, spesielt i modellene for rundkjøringer. Sammenligningen dannet grunnlaget for neste steg i arbeidet, som var å utvikle en grunnmodell. Målet med grunnmodellen var å lage en modell som skulle være første steg i utviklingen av en ny norsk kapasitetsmodell. Samtidig skulle grunnmodellen gi resultater som var i nærheten av de andre kapasitetsmodellene. Derfor ble grunnmodellen også testet med de samme eksemplene som de andre kapasitetsmodellene. Neste steg var å videreutvikle grunnmodellen til en mer fullstendig modell. I dette arbeidet ble det tatt tak i utfordringer i grunnmodellen, og andre utfordringer som ble funnet i de internasjonale kapasitetsmodellene. På grunn av begrenset tid i prosjektet ble det gjort noen forenklinger i modellen. Tidsbegrensningen førte også til at noen temaer måtte bortprioriteres. Avslutningsvis ble den videreutviklede modellen testet mot eksempler som også hadde blitt testet mot de andre kapasitetsmodellene. I de tre eksemplene den videreutviklede modellen ble testet med, var resultatene gode. Likevel betyr det ikke at arbeidet med modellen er ferdig. I videre arbeid med modellen bør det gjøres feltobservasjoner i Norge som sammenlignes med beregningsresultater fra modellen. Dette er for å undersøke om verdiene på parameterne som er valgt i modellen stemmer overens med norske forhold i dag. Det bør også gjøres en vurdering om noe av det som er inkludert i modellen i dag kan inkluderes på en bedre, mer nøyaktig eller enklere måte. Modellen kan også utvikles til en mer fleksibel modell som kan ta hensyn til flere faktorer