Opplevelse og atferd rundt systemskifter for myke trafikanter - en casestudie av Fjordgata, Trondheim.

Et av målene i Nasjonal transportplan 2022-2033, også kjent som nullvekstmålet, er at all vekst i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykling og gange for å redusere klimagassutslipp, luftforurensing kø og støy. Som en del av dette er det en målsetting å øke sykkelandelen til 20 prosent i byområder. For å kunne øke sykkelandelen er det viktig å legge til rette for gode og trygge sykkelanlegg. I tillegg er det viktig å tenke på sykkelveinettet som en helhet for å unngå mange overganger, også kalt systemskifter, mellom ulike anlegg, da dette er noe som bidrar til uregelmessigheter i sykkelveinettet. I dagens standarder står det beskrevet at systemskifter bør unngås. Målet med denne oppgaven er å se på hvordan systemskifte opplevelses av og påvirker atferden til myke trafikanter. For å undersøke opplevelse og atferd rundt systemskifter ble det valgt å gjennomføre undersøkelser på et spesifikt sted. I Trondheim bygges sykkelveinettet ut for å legge bedre til rette for syklister og andre trafikanter, og i den forbindelse ble det vinteren 2021/2022 åpnet en ny sykkelvei i Fjordgata. Langs sykkelveien er det blant annet et sted det oppstår systemskifte mellom sykkelvei og delt fortau på grunn av plassmangel. For å kartlegge opplevelsene til syklister og fotgjengere rundt systemskiftet ble det gjennomført en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble delt ut som flyveblad til forbipasserende i Fjordgata og på Facebook-gruppen «På sykkel i Trondheim». For å undersøke atferd ble det gjennomført videoopptak av området. Det ble tatt videoopptak på vinteren i perioden 26. februar til 3. mars. Fra videoopptakene ble antall trafikanter telt, og det ble registrert bevegelsesmønster og plasseringen til trafikantene. Videre ble videoopptakene benyttet til å gjennomføre hastighetsanalyser av syklistene for å undersøke om det var ulikheter i hastigheten basert på blant annet plassering i gatetverrsnittet og interaksjoner med andre trafikanter. Resultatene sammenlignet strekningen med separert sykkelvei med strekningen uten separert sykkelinfrastruktur. Til sammen var det 43 syklister og 27 fotgjengere som besvarte undersøkelsen. Spørreundersøkelsen viste at både syklistene og fotgjengerne generelt sett var mer tilfredse langs strekningen med egen sykkelinfrastruktur. Det ble til sammen registrert 528 syklister og 3444 fotgjengere. Resultatene viste at systemskiftet førte til dårligere opplevelse for både syklister og fotgjengere. Hastigheten til syklistene var også redusert på strekningen uten sykkelinfrastruktur, og rundt halvparten opplevde interaksjoner med andre trafikanter i observasjonsområdet. Analysene viste at syklistene holdt høyest hastighet i veibanen, og lavest hastighet dersom de viket for fotgjenger. De holdt også lavere hastighet på fortauet enn det de gjorde langs sykkelveien. Undersøkelsene viser at systemskifter er negativt for både syklister og fotgjengere. Som følge av Infrastrukturen oppleves dårligere, og hastigheten til syklistene er lavere. Dette gjør at sykkelruten i sum oppleves dårligere. Samtidig kan resultater fra slike undersøkelser påvirkes av individuelle forskjeller fra sted til sted. Her har fortauet blant annet brostein som kan gjøre at overgangen virker verre, og ved systemskiftet kan også kjøretøy krysse infrastrukturen. I tillegg ble undersøkelsene gjennomført på vinterstid som kan ha påvirket resultatet. Dette gjør at det kan ha vært færre syklister på strekningen enn vanlig, glattere underlag, mindre arealer på grunn av brøytekanter og flere fotgjengere i sykkelveien siden det er her det er vinterdriften er best