«Når parforholdet skranter» En kvalitativ studie av par- og familieterapeuter sine erfaringer med parterapi, og hvordan erfaringene har innvirket på egen praksis

Hensikten med denne kvalitative studien har vært å gi et innblikk i par- og familieterapeuters personlige erfaringer med å gå i parterapi, og videre se på hvordan erfaringene har vært med å påvirke deres praksis. Funnene er beskrevet etter gjennomføring av fire semistrukturerte intervjuer, og analyse inspirert av systematisk tekstkondensering, modifisert av Kirsti Malterud (2018). Ut fra dette arbeidet endte jeg opp med fire hovedkategorier. Hovedkategoriene med tilhørende underkategorier belyser studiens problemstilling. Funnene indikerer at par- og familieterapeuter som selv har gått i parterapi, har flere sammenfallende erfaringer. Det hadde i fortsettelsen vært interessant å se om disse erfaringene er særegne for par- og familieterapeuter, eller om også mennesker med annen utdanning og yrkesbakgrunn også har noen av de samme opplevelsene. Diskusjonen er ment å utvide forståelsen av funnene, og tar blant annet for seg hvordan informantenes erfaringer kan være med på å gi flere nyanser til allerede etablerte fagbegrep i familieterapifeltet, som nøytralitet og anerkjennelse i terapi. Videre diskuteres hvordan de personlige erfaringene med å gå i parterapi har vært med på å påvirke par- og familieterapeutenes profesjonelle praksis. Det blir vurdert at informantenes erfaringer på ulike vis har virket inn på deres praksis, på godt og vondt. I perioden der de selv gikk i parterapi og opplevde utfordringer i parforholdet kunne det være utfordrende å skille mellom egne og klientenes behov. Det er imidlertid funn som kan indikere at denne sorteringen har blitt lettere etter hvert som tiden har gått. Dermed kan også erfaringenes bidrag til praksis også fortsette å vokse, dersom man tillater det