Exposure and reactions to workplace bullying: The role of prior victimization from bullying

Mobbing på arbeidsplassen har en rekke negative konsekvenser for den som blir utsatt for det. Det er derfor viktig å identifisere risikofaktorer for eksponering, så vel som sårbarhetsfaktorer som kan gjøre den negative innvirkningen av mobbing på arbeidstakeres helse og velvære større. En slik mulig risiko- og sårbarhetsfaktor er hvorvidt arbeidstakere selv har tidligere opplevelser med mobbing. Formålet med dette prosjektet var derfor å undersøke tidligere eksponering for mobbing som en risiko- og sårbarhetsfaktor i møte med eksponering for mobbehandlinger på jobb. I den første studien undersøkte vi om arbeidstakere som tidligere hadde blitt utsatt for mobbing i skoleårene eller på arbeidsplassen hadde en økt påfølgende risiko for å bli utsatt for mobbing på arbeidsplassen. Vi analyserte spørreskjemadata fra et utvalg tilfeldig trukket fra det norske arbeidstakerregisteret, innhentet på to måletidspunkt med fem års mellomrom (N = 1228). Resultatene viste at tidligere mobbeeksponering hadde en indirekte positiv effekt på risikoen for å utvikle en opplevelse av å bli mobbet på arbeidsplassen på oppfølgingstidspunktet, via høyere opplevd eksponering for mobbehandlinger. I motsetning til våre forventinger, var sammenhengen mellom eksponering for mobbehandlinger og opplevelsen av å bli utsatt for mobbing ikke påvirket av hvorvidt arbeidstakeren hadde blitt mobbet tidligere i livet. I den andre studien undersøkte vi om det å ha blitt mobbet på ungdomsskolen (13-15 år) predikerte eksponering for mobbehandlinger på jobb og depressive tendenser i voksen alder (30 år), og om det å ha blitt mobbet på ungdomsskolen styrket sammenhengen mellom eksponering for mobbehandlinger på arbeidsplassen og depressive tendenser. Vi brukte et prospektivt design som fulgte deltakerne over 17 år, med kartlegginger når respondentene var 13, 14, 15, 18 og 30 år gamle (N = 536). Resultatene viste at de som hadde blitt mobbet på ungdomsskolen opplevede noe høyere grad av eksponering for mobbehandlinger på jobb i en alder av 30 år. Det å ha blitt mobbet på ungdomsskolen var også knyttet til noe høyere nivåer av depressive tendenser ved 30 år, men bare i bivariate analyser. I motsetning til sårbarhetshypotesen, var sammenhengen mellom eksponering for mobbehandlinger på jobb og depressive tendenser ved 30 år sterkere blant de som ikke hadde blitt mobbet på ungdomsskolen. I den tredje studien undersøkte vi daglige variasjoner i eksponering for negative handlinger og nedstemthet. Vi undersøkte om sammenhengen mellom eksponering for negative handlinger og nedstemthet på samme dag som eksponeringen og påfølgende dager var sterkere blant de som hadde blitt utsatt for mobbing på arbeidsplassen i løpet av de siste seks månedene forut for datainnsamlingsperioden. Vi brukte et kvantitativt dagbokstudiedesign med et utvalg bestående av 110 sjøkrigsskolekadetter som ble bedt om å fylle ut spørreskjema daglig de første 33 dagene av et seilskutetokt (N = 2771 daglige observasjoner). I motsetning til sårbarhetshypotesen, var den positive sammenhengen mellom eksponering for negative handlinger og nedstemthet samme dag som eksponeringen ikke signifikant påvirket av tidligere mobbeeksponering. I tråd med sårbarhetshypotesen, var sammenhengen mellom eksponering for negative handlinger og nedstemthet en og to dager etter eksponeringen signifikant påvirket av tidligere mobbeeksponering, og var bare positiv og signifikant for de kadettene som hadde opplevelsen av at de hadde blitt mobbet de siste seks månedene forut for toktet. Disse studiene har gitt ny kunnskap om hvilken rolle arbeidstakeres tidligere mobbeopplevelser spiller i utviklingen av og affektive reaksjoner på mobbing. Det mest konsistente funnet er at arbeidstakere som har blitt mobbet tidligere i livet har en økt risiko for å bli mobbet på arbeidsplassen. Samtidig var styrken på den økte risikoen beskjeden. Det å nylig ha blitt mobbet var knyttet til en redusert evne til å hente seg inn igjen i dagene etter å ha blitt utsatt for negative handlinger, mens det å ha blitt mobbet i ungdomsårene tilsynelatende beskyttet tidligere mobbeofre fra depressive tendenser når de ble utsatt for mobbehandlinger på arbeidsplassen. Dette kan tyde på at det å ha blitt mobbet tidligere ikke er en sårbarhetsfaktor i møte med mobbing på jobb, så lenge ens tidligere opplevelser ligger langt nok tilbake i tid. Samtidig kan de tilsynelatende motstridende resultatene tyde på at studiene bør replikeres i andre kontekster og med andre design for å fastslå hvorvidt og hvordan affektive reaksjoner på mobbing avhenger av ens tidligere mobbeeksponering