Elevers generaliseringsstrategier og algebraiske tenkning i møte med figurtall

Denne masteroppgaven tar for seg elevenes strategier for å generalisere formler for figurmønstre. I min studie har jeg både studert hvilke strategier elevene bruker, men også hva disse strategiene sier om deres algebraiske tenkning. For å gjennomføre undersøkelsen ble det benyttet kvalitativ metode. Metoden er valgt for å gi muligheten til å komme tett innpå hvordan elevene arbeider og tenker når de jobber med figurmønstre. Undersøkelsen ble gjennomført på 9. trinn, med to grupper elever. Hver gruppe besto av 3 elever. Dataene ble innhentet gjennom observasjon, videoopptak og elevenes skriftlige notater. Elevenes strategier ble kategorisert i fem ulike strategier som er benyttet som analyseredskap i denne studien: tellestrategien og rekursjonsformelstrategien (ikke-eksplisitte strategier) og prøve og feile strategien, hel-objekt strategien og kontekstuell strategi (eksplisitte strategier). Gjennom analysen kom det frem at elevene i stor grad hopper mellom de ulike strategiene, og at de ikke forholder seg til en enkelt strategi gjennom hele oppgaven. De tok med seg erfaringene og informasjonen de fant gjennom bruk av en strategi over til en annen strategi for å komme seg videre. Resultatene tyder også på at elevene i stor grad angriper oppgaven ved hjelp av tellestrategien og rekursjonsformelstrategien for å få kjennskap til mønsteret, og at de deretter går over til prøve og feile strategien dersom de ikke fikk dannet seg et godt overblikk over hvordan figurmønsteret utviklet seg. Ved bruk av denne strategien har de også lav grad av algebraisk tenkning. Dersom de har funnet en utvikling i figurmønsteret som de forstår er det større sannsynlighet for at de jobber videre ved hjelp av hel-objekt strategien og kontekstuell strategi. Disse strategiene har også en høyere grad av algebraisk tenkning involvert