Opplevelsen av tilrettelagt leseopplæring - elever med dysleksi sine refleksjoner av tilrettelagt leseopplæring i grunnskolen

Sammendrag I denne kvalitative undersøkelsen har jeg utforsket hvordan videregåendeelever med dysleksi opplevde den tilrettelagte leseopplæringen i grunnskolen. Formålet med oppgaven er å få fram elevenes stemme, ved å få innsikt i deres opplevelser knyttet til tilrettelagt leseopplæring. Følgende problemstilling og forskningsspørsmål har preget arbeidet: Hvordan opplevde videregåendeelever med dysleksi den tilrettelagte leseopplæringen i grunnskolen? • Hvordan ble tilretteleggingen gjennomført? • Hvordan opplevde elevene relasjonen til den som gjennomførte den tilrettelagte leseopplæringen? • Hvordan opplevde elevene tilhørigheten til klassen? For datainnsamlingen er det benyttet en kvalitativ forskningsmetode, i form av et semistrukturert intervju. De empiriske dataene består av intervjusvarene fra fem elever i den videregående skolen. I tråd med fenomenologien og hermeneutikken, tok analyseprosessen utgangspunkt i Moustakas (1994, s. 90) metode for analyse av data kalt fenomenologisk reduksjon. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven omhandler inkludering som prinsipp i den norske skolen, lesing som grunnleggende ferdighet, dysleksi og lærer-elev relasjonen. Undersøkelsens fokus er tilrettelagt leseopplæring i grunnskolen, som innebærer videregåendeelevenes tanker og følelser knyttet til hvordan tilretteleggingen ble gjennomført, opplevelsen av relasjonene og opplevelsen av tilhørighet. Resultatene viser at det er stor variasjon i når informantene i denne studien fikk diagnosen dysleksi, og dermed er det store ulikheter i hva slags tilrettelagt leseopplæring de har fått. Informantene forteller om ulikheter i hvordan opplæringen har blitt gjennomført, hvor den har blitt gjennomført og hvilke konkrete tiltak de er blitt tilbudt. Til tross for varierende grad av tilrettelegging, forteller informantene om trygge, gode relasjoner til de voksne i skolen, samt positive opplevelser knyttet til tilhørighet. Oppgaven kan være med på å rette et nytt søkelys mot den tilrettelagte leseopplæringen som blir gitt i grunnskolen til elever med dysleksi, og i tillegg rette fokuset mot elevenes stemmer. Elevenes egne tanker og refleksjoner rundt tilretteleggingen kan fortelle oss noe om hvorvidt det har fungert, og deres stemmer vil derfor være uunnværlige