Karriereveiledning i nyliberalismens tid Et kritisk diskursanalytisk perspektiv på hvordan sosial rettferdighet kommer til uttrykk i NOU 2016:7 Norge i omstilling - karriereveiledning for individ og samfunn.

I denne masteroppgaven har jeg ønsket å se på hvilke perspektiver på sosial rettferdighet i tilknytning til karriereveiledningsfeltet som er framtredende i NOU 2016:7 Norge i omstilling - karriereveiledning for individ og samfunn. Fokus i oppgaven er på unge menneskers møte med samfunnets økende krav til kunnskap og kompetanse, og jeg analyser og drøfter både sosial rettferdighet, individets ansvar kontra et systemansvar. Ved bruk av WPR-analyse har jeg i tillegg til NOU 2016:7, undersøkt utvalgte policydokumenter, for å forsøke å finne svar på hva som ligger bak behovet for økt kompetanse og omstilling. Analysekategoriene som jeg har brukt gjennom oppgaven, kan på et mer overordnet nivå plasseres inn i Jürgen Habermas’ typologi. Den identifiserer minst tre grunnleggende diskurser om karriereveiledning: en teknokratisk, en humanistisk og en frigjørende. Funn i analysen tyder på at NOU 2016:7 i all hovedsak er preget av en kunnskapsøkonomisk diskurs, men med noen humanistiske elementer. Den frigjørende diskursen er svært lite tilstedeværende