Kunnskapsbasert praksis i intensivavdelingen - Kunnskapskilder og barrierer

Bakgrunn: Det stilles krav til kompetansen blant sykepleiere i intensivavdelingen, og yrkesutøvelsen skal bygge på kunnskapsbasert praksis. Pasientsikkerheten kan være utsatt da det er utfordrende å få helse- og omsorgstjenesten til å ta i bruk ny kunnskap. Det er gjort lite forskning i intensivavdelinger relatert til kunnskapsbasert praksis. Hensikt: Å kartlegge hvilke kunnskapskilder sykepleiere og spesialsykepleiere i intensivavdelinger bruker som støtte i praksis, hvilke barrierer som hindrer i å arbeide kunnskapsbasert i intensivavdelingen og å undersøke om alder, ansiennitet på intensivavdelingen og utdanningsnivå har en sammenheng med ulik bruk av kunnskapskilder for å kunne kartlegge eventuelle endringsbehov. Metode: Kvantitativ metode med tverrsnittstudie. Selvadministrert validert spørreskjema “Utvikling av kunnskapsbasert praksis” ble brukt i datainnsamlingen. 61 deltakere fra intensivavdelinger i Helse Sør-Øst. Statistiske tester: Deskriptiv analyse, One-Way ANOVA test, Kruskal-Wallis test og Post Hoc test. Resultater: De mest brukte kunnskapskilder var sykehusets prosedyrer, de minst brukte ver forskningsartikler. Den mest rapporterte barrieren var tid. Det var forskjeller i gruppene alder, ansiennitet og utdanningsnivå relatert til endring av praksis, og å finne og vurdere forskningsartikler. Konklusjon: Mastergrad som utdanningsnivå var utslagsgivende for intensivsykepleieres evne til å utøve kunnskapsbasert praksis. Publisert forskning ble lite brukt som kunnskapskilde og tid ble rapportert som største barriere. Sykepleierne var usikre, manglet autoritet og tid til å endre praksis, men sykepleiere med høyere utdanning og lengre ansiennitet hadde bedre forutsetninger for å forsere barrierer og endre praksis i intensivavdelingen. Nøkkelord: kunnskapsbasert praksis, intensivavdeling, intensivsykepleie, kunnskapskilder, barrierer, kvantitativ forsknin