Usikkerhetsvurdering i fuktprosjektering

Formålet med studien er å forstå hva som inngår i fuktprosjektering, kartlegge hvilke usikkerheter som eksisterer i fuktprosjektering, undersøke hvordan usikkerheter behandles av bygningsfysikere i Norge og fremlegge eventuelle tiltak for å gjøre usikkerhetsvurderingen lettere. Følgende fire forskningsspørsmål (FS) besvares i oppgaven: FS1: Hva inngår i fuktprosjektering? FS2: Hvilke usikkerheter eksisterer i fuktprosjektering? FS3: Hvordan behandles usikkerheter i fuktprosjektering? FS4: Hvilke tiltak kan gjøre usikkerhetsvurderinger lettere? For å kunne besvare forskningsspørsmålene er det gjennomført 17 semistrukturerte intervjuer av bygningsfysikere i Norge. LinkedIn er benyttet for å rekruttere intervjuobjektene. Utvalget har varierende grad av arbeidserfaring (1/2-24 år) og bakgrunn fra ti forskjellige selskaper, lokalisert i ulike deler av Norge. Intervjuene foregikk i perioden 08.02.2022-17.03.2022, hvorav flesteparten ble holdt digitalt over Microsoft Teams. Det er også gjennomført et litteraturstudium for å kartlegge relevant teori og bakgrunnskunnskap. Forskningsmetodene anses å være adekvate i forhold til oppgavens problemstilling. FS1: En definisjon av begrepet fuktprosjektering er utarbeidet og benyttes i denne oppgaven som det systematiske prosjekteringsarbeidet som gjøres for å sikre bygninger mot ulemper og problemer knyttet til. Fuktprosjektering innebærer å gjennomføre vurderinger av alle forhold som kan medføre en risiko for fremtidige fuktskader i et prosjekt. Viktige oppgaver knyttet til fuktprosjektering er å kontrollere fuktsikkerheten i detaljtegninger fra arkitekt, dokumentere at løsninger og materialer oppfyller kravene i TEK17 §13-9 til §13-15 og prosjektspesifikke krav, fremlegge problemstillinger knyttet til fukt i et premissnotat, og gjennomføre uavhengig kontroll prosjektering og utførelse. FS2: Det eksisterer flere usikkerheter i fuktprosjektering som er nødvendige å hensynta på grunn av den hyppige forekomsten av fuktskader og forholdsvis høye årlige kostnader til utbedring av prosessforårsakende byggskader. Det er identifisert seks overordnede usikkerheter: bruk av simuleringsprogrammer (WUFI), bruk av Byggforskserien, klimaendringer, lokalt klima, nye løsningstyper og misoppfatninger blant rådgivere. De identifiserte usikkerhetene blir i oppgaven knyttet opp mot fem ulike nivåer av usikkerheter for å øke forståelse for dem og for å lettere kunne diskutere mulige tiltak for å håndtere usikkerhetene. FS3: Rådgiverne i Norge synes det er vanskelig å hensynta usikkerhetene i fuktprosjekteringen fordi det er mange kilder til usikkerheter, det eksisterer ingen systematisk metode for å hensynta usikkerhetene, det er utfordrende å vurdere hvilke som er mest kritisk og det er vanskelig å tallfeste usikkerhetene. Som følge av dette, er dagens praksis at det gjøres vage usikkerhetsvurderinger og foreslåtte løsninger blir typisk presentert med deterministiske verdier, uten å inkludere usikkerhetsfaktorer. Rådgiverne gjør til en viss grad en vurdering av usikkerhetene i WUFI, men siden det er mange parametre og vanskelig å tallfeste usikkerhetene blir det hovedsakelig tatt beslutninger basert på diskusjon med andre kollegaer. Usikkerheter knyttet til lokaliteter blir tatt hensyn til ved å bruke kart over slagregn i Byggforskserien, innhente mer klimadata fra tilgjengelige nettsider og gjennom å velge mer fuktrobuste løsninger enn de presenterte i Byggforskserien. Usikkerheter knyttet til nye løsningstyper blir forsøkt mitigert gjennom simuleringer i WUFI. Det blir i liten grad tatt hensyn til usikkerheter knyttet til klimaendringer i prosjekteringen. Det velges i hovedsak løsninger fra Byggforskserien som i mindre grad er tilpasset et fremtidig klima. FS4: For å gjøre behandlingen av usikkerheter i simuleringsprogrammer lettere, anbefales det sensitivitetsanalyser og at det utvikles nye verktøy for å tallfeste usikkerhetene. Et tiltak for å gjøre tilpasning til lokalt klima lettere, kan være å implementere nye klimafiler i WUFI for flere steder i Norge. Det anbefales å benytte føre-var prinsippet og prosjektere mer fuktsikre bygg enn hva Byggforskserien foreslår, inntil det utvikles metoder, verktøy og bedre forståelse for hvordan usikkerhetene knyttet til klimaendringer kan hensyntas. Fremtidig klimadata i WUFI kan gi en indikasjon på hvordan en løsning vil fungere under et fremtidig klima, men da introduseres nye usikkerheter som også må hensyntas. Usikkerheten knyttet til misoppfatningen blant rådgiverne kan reduseres ved å implementere krav til usikkerhetsvurdering i TEK og utarbeide ny anvisning i Byggforskserien for hvordan usikkerhetsvurdering bør foretas