Norsk kraftforvaltning i et integrert europeisk energimarked

Tema for denne analysen er norske myndigheters gjennomføring av Den europeiske unions energimarkedslovgivning. EØS-avtalen sikrer norske aktører adgang til det indre markedet, med tilslutning til EUs markedsregler som vilkår. Tettere integrasjon i EUs indre marked for energi medfører strengere krav om sammenfallende regelverk. Energiloven og underliggende forskrifter regulerer norske myndigheters handlingsrom i kraftpolitikken. Hvorvidt gjennomføring av nye reguleringer i energiloven fører til endringer i norske myndigheters handlefrihet i kraftpolitikken er det empiriske spørsmålet oppgaven tar stilling til. Valg av tema og case er motivert av to forhold. For det første er tredje energimarkedspakke et eksempel på EU-lovgivning som utfordrer EØS-modellens folkerettslige skranke. Regelverket er omfattende og oppretter en tilsynsstruktur av frittstående markedsregulatorer, med EUs energibyrå ACER som koordineringsmekanisme. For det andre skapte gjennomføringen politisk debatt. ACER ble et konkret bilde på den norske europapolitiske skillelinjen. Empiriske funn understreker sentralforvaltningens betydning for endelig utfall av gjennomføringsprosessen. Juridisk tilknytning til EUs energimarkedsforvaltning leder ikke til fullstendig, faktisk sammenfall med tredje energimarkedspakkes formål. Aktiv forvaltning, tilpassing og tolking skaper en viss frihet til å videreføre energilovens formål, innenfor nye juridiske rammebetingelser. Interne forhold ved norsk kraftsektor utgjør imidlertid en kilde til variasjon i utfallet av gjennomføringsprosessen, på tross av likt handlemønster fra forvaltningens side