Usikkerhetsstyring i Statens Vegvesen

Vegindustrier har i de siste årene opplevd en økning i forventende kostnader. For å bekjempe dette, er et økt fokus på usikkerhetsstyring viktig. Først i senere tider har Statens Vegvesen systematisert usikkerhetsstyringen, ved bruk av PUS-verktøyet. Systematiseringen er ny, og det kan dukke opp problemområder som må behandles. Denne oppgaven har som formål å vurdere selve prosessen med usikkerhetsstyring i Statens Vegvesen. Dette innebærer både et fokus på hva som skjer, men også få menneskene som utgjør det som arbeider med usikkerhetsstyring. Videre har oppgaven et mål om å kartlegge svakhetene med prosessen, slik at forbedringer kan foreslås. De spesifikke forskningsspørsmålene lyder slikt: Hvordan håndteres usikkerheter i Statens Vegvesen? Hva slags svakheter er det med metodene og implementeringen av usikkerhetsstyring i Statens Vegvesen? Hva slags forbedringer kan foreslås for metodene og implementeringen av usikkerhetsstyring i Statens Vegvesen? Det er valgt å utføre intervjuer og spørreundersøkelser for å svare på disse forskningsspørsmålene. Et litteraturstudie ble i tillegg gjort i høst-semesteret 2021, som denne masteroppgaven bygger videre på. Litteraturstudiet fokuserte på å kartlegge tilgjengelig litteratur om usikkerhetsstyring og barrierefaktorene prosessen opplever. På denne måten anvendes både kvalitative og kvantitative metoder. Intervjuet hadde som formål å kartlegge prosessen, og informantenes tanker og ideer. Spørreundersøkelsen har som formål å kartlegge informantenes vurdering av prosessen og fokuset i usikkerhetsstyring, men med et kvantitativt fokus. Gjennom arbeidet har det blitt funnet ut at prosessen i Statens Vegvesen består av dedikerte møter der usikkerhetsstyring er tema. På disse møtene involveres så mange som mulig, og brainstormingen herfra resulterer i et usikkerhetsregister som rapporteres i større møter. Svakhetsområdene funnet ut inkluderer komplekst verktøy, dårlige holdninger med US, feil fokus mellom risiko og mulighet og uklare rammer fra ledelsen. Forbedringstiltaken som anbefales baseres på svakhetene funnet. Utvikling av bedre verktøy, bruk av kurs, mer ressurser til selve prosessen og bedre avklaring av hva som er forventet er tiltakene som foreslås. Oppgaven avsluttes ved at både resultatene og metodebruken diskuteres, for å vurdere gyldigheten til resultatene og tolkningene. Til slutt foreslås det hva som kan gjøres i videre arbeid