En kvalitativ studie om Barnesamtaler «Hvordan kan pedagoger i barnehage bruke barnesamtaler for å styrke barns språklige og kognitive utvikling?»

I denne oppgaven ønsker jeg å belyse viktigheten med å skape gode relasjoner og samtaler med barn i førskolealder. Problemstillingen er: «Hvordan kan pedagoger i barnehage bruke barnesamtaler for å styrke barns språklige og kognitive utvikling?» Gjennom kvalitativ metode i form av semi-strukturert forskningsintervju, ønsker jeg å få frem pedagogers erfaring knyttet til barnesamtaler, og hvordan pedagoger bruker samtaler for å fremme barns språklige og kognitive utvikling. Etter transkribering, analyse og koding av de innsamlede data ble hovedtemaene: (1) Relasjonen voksen – barn, (2) Barnesamtalens betydning for språklig og kognitiv utvikling, (3) Tilrettelegging av den planlagte samtalen, (4) Den spontane samtalen, (5) Tidlig innsats og forebygging. Jeg vil i oppgaven fremheve pedagogens overordnede ansvar for tilrettelegging av språk og språkmiljø i barnehagen, samt deres veiledningsansvar overfor ansatte, foreldre og barn. Anerkjennelse er et sentralt begrep som jeg velger å legge vekt på, som innebærer å ha evne til å lytte og ta seg tid til det barnet har på hjertet. Samtaler med barn kan gi oss verdifull informasjon om barnet og om barnet trenger ekstra støtte eller hjelp. Dette er en del av det forebyggende arbeidet i barnehagen som legger vekt på å forhindre eller minske risikoen for at problematikk oppstår. (Befring 2012, 137). Nyere forskning fra 2019, rapporten Gode barnehager for barn i Norge (GoBanN) utarbeidet av Alvestad, Gjems, Myrvang, Berger Storli, Espedal Tungland, Lønning Velde og Bjørnestad har gjort undersøkelser i sju ulike barnehager for å se på kvaliteten i barnehagene. Blant annet har de fremhevet barnets perspektiv, trivsel og medvirkning og barnas involvering i språklige interaksjoner. Funn i denne forskningen tilsa at kvaliteten ikke var så god som de hadde forventet. Det kommer frem i rapporten at det foreligger forbedringspotensial med hensyn til tilrettelegging av godt språkmiljø, et tilstedeværende personale og deltakelse i barnas aktiviteter, lek og læringsmiljø. Hansen og Alvestad (2018) viser i sin forskning til viktigheten med engasjerte voksne som legger til rette for gode språkmiljø i barnehagen. Studien fant at barnehager med høy kvalitet var jevnt over gode på å legge til rette for et godt språkstimulerende miljø, og at barnehagelærerne har en bevisst holdning til å være gode språklige modeller i samtaler med barn. Med de aller minste barna brukes bilder og andre visuelle objekter for å kunne støtte og fremme barns videre språkutvikling. Språk er viktig for deltakelse i felleskap og kan sees som et verktøy for læring. Studien peker på at tidlig språklæring vil gi gode forutsetninger for senere lese og skrive opplæring i overgangen fra barnehage til skole