Håndtering av lokale masser ved Veidekkes prosjekt E39 Svegatjørn-Rådal, K10 Svegatjørn-Fanavegen. Erfaringsrapport

Prosjektet E39 Svegatjørn-Rådal, K10 Svegatjørn-Fanavegen er et av Veidekkes prosjekter som benyttes som case i Kortreist stein. Foreliggende erfaringsrapport søker å gi en sammenstilling av hvordan massehåndteringen er løst i prosjektet ved å gi en beskrivelse av arbeidsmetodikken som er benyttet. Det er i kontraktsgrunnlaget beskrevet at tunnelstein fra prosjektet skal benyttes i vegoppbyggingen, og at sprengsteinen vil være godt egnet til de fleste formål i forsterkningslag og i stor grad vil være brukbar i bærelag. Det har vist seg at geologien varierer mer enn forventet, og at bergmassene ikke var av så god kvalitet som man kunne forvente ut fra kontraktsgrunnlaget. Med bakgrunn i dette, samt entreprenørens ønske om størst mulig grad av utnyttelse av tunnelmassene i prosjektet, ble det utarbeidet en arbeidsmetodikk for å ha størst mulig kontroll på massene. Denne metodikken omfatter følgende steg: Steg 1: Monitorering av boredata (Measurement while drilling - MWD) Steg 2: Prøvetaking Steg 3: Mekanisk laboratorietesting Steg 4: Prioritering av masser og knusing Steg 5: Vegbygging Det er i K10 erfart at resultatene fra MWD er svært gode data som sammen med visuell inspeksjon av bergmassen har vært med på å gi gode prognoser på forventet bergmassekvalitet. De gode prognosene har igjen gitt prosjektet god anledning til å planlegge driften med prioritering av massene før utkjøring, og man har i forkant av hver salve hatt en indikasjon på om massene kan karakteriseres som "gode" eller "dårlige". Det er gjennomført omfattende prøvetaking av massene på anlegget. Det er i tillegg etablert en egen lab (Geolab) for å få kunne gjennomføre nødvendige analyser hvor prøveresultatene foreligger så raskt som mulig. Mekaniske analyser har i hovedsak omfatter LA-verdi og Micro-Deval-verdi, og med bakgrunn i dette har man hatt svært god kontroll på massene. Prosjektet har utført mye knusing for å kunne bruke tunnelstein, men har erfart at det er behov for store areal for å kunne ivareta nødvendig sortering, bearbeiding og lagring. Dette omfatter både lagring av masser til ulik bruk, samt lagring av ferdigprodukter i påvente av bruk. Gjennomgående kontroll på massene, fra de tas ut fra tunnelen til de er benyttet i vegoppbyggingen, har vært helt avgjørende for å kunne dokumentere kvaliteten på massene og ivareta riktig bruk. Veidekke har hatt fokus på utnyttelse av tunnelmasser i mange prosjekter, men K10-prosjektet er første gang hvor det er utarbeidet en systematisk tilnærming med direkte kartlegging og dokumentasjon av kvaliteten av bergmassen under driften. Dette har gitt mange nye erfaringer og utfordringer, både i hvordan man planlegger, men også gjennomfører et tunnelprosjekt. Et av de viktigste momentene er å ha kontroll på kvaliteten i alle ledd, det være seg fra massene tas ut av tunnelen til de er ferdig bearbeidet og tilbakeført i veglinja. Etablering av Geolab har vist seg å være et av suksesskriteriene her for å ha så god kontroll på massene som mulig. Veidekkes erfaringer fra kvalitetsoppfølging viser at det er fullt mulig å etablere systemer og rutiner for oppfølging av tunnelmassene som gir grunnlag for planlegging av ulike typer utnyttelse. En videreutvikling av konseptet Kortreist stein bør i større grad se nærmere på hvilke bergmasser man har i de ulike prosjektene og hva disse kan benyttes til. I dette ligger også vurdering av aktuelle bruksområder for finstoff