En kvalitativ studie om jenters opplevelser av å få en ADHD uoppmerksom type diagnose i sen ungdomstid/tidlig voksen alder.

SAMMENDRAG Bakgrunn og hensikt Temaet for forskningen er hvordan det oppleves å få en diagnose i sen ungdomstid eller tidlig voksenalder. Diagnosen ADHD uoppmerksom type, kan overses hos jenter i barnealder, og de får dermed ofte diagnosen i senere alder. Hensikten med forskningen er å få vite mer om hvordan dette oppleves for jentene før de får en diagnose, selve diagnostiseringen og etter at de har fått en diagnose. Problemstilling Hvordan oppleves det, for jenter, å få diagnosen ADHD uoppmerksom type i sen ungdomstid/tidlig voksen alder? Metode og utvalg Forskningen har et fenomenologisk design. Det ble gjennomført fem kvalitative forskningsintervjuer. Det ble brukt en semistrukturert intervjuguide for å gi informantene god mulighet til å fortelle fritt og komme med egne opplevelser. Intervjuene ble transkribert og analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Resultater og konklusjon Alle informantene har opplevd utfordringer i oppveksten knyttet til symptomer på ADHD uoppmerksom type. De har gjort seg opp en mening om at de er annerledes, rare og dumme når de ikke mestrer det de jevnaldrende gjør. De har hatt få nære venner. Informantene har opplevd å få diagnoser som angst, depresjon og spiseforstyrrelser før de fikk ADHD diagnosen. De opplever at utprøving av medisiner tar mye fokus etter at diagnosen er stilt. De opplever at det er lite rom for samtale om konsekvensene av å få en diagnose. Å få en diagnose bekrefter for informantene at det de har tenkt og følt på i oppveksten har en årsak. Diskusjonen konkluderer med at en manglende diagnose kan medføre en negativ identitetsdannelse som samsvarer med Erik H Eriksons teori om psykososial utvikling. Nøkkelord Jenter, ADHD uppmerksom type, identitet, opplevelse, ungdomstid, ung vokse