Et utdanningsløp med dysleksi

Norge er et samfunn med et voksende kompetansekrav i forskjellige yrker (Kunnskapsdepartementet, 2017). Med et voksende kompetansekrav, vil det være nødvendig for flere å ta høyere utdanning for å sikre en jobb, men noen mennesker føler at høyere utdannelse er for vanskelig (Kahn et al., 2011; Madriaga, 2007; Mortimore & Crozier, 2006). Spesielt for mennesker med dysleksi og andre spesifikke lærevansker, kan en universitets utdannelse være mer utfordrende (Jamieson & Morgan, 2008; MacCullagh et al., 2017). Over 5% av studenter ved universitet har en diagnose som kan påvirke deres akademiske prestasjoner, som ADHD, Dysleksi, Dyskalkuli (Keaute, 2018). Mennesker med dysleksi har utfordringer med avkoding og dekoding av tekst til meningsfullt språk (Kraft et al., 2016). Mennesker med dysleksi opplever ofte akademiske utfordringer gjennom deres utdanningsløp (Humphrey & Mullins, 2002; Singer, 2008). Dette kan medføre utfordringer under hele utdanningsløpet og ikke minst under en universitetsutdannelse. Derfor har dette studiet til hensikt å se på hva det er som motiverer mennesker med dysleksi, til å ta en mastergrad til tross for utfordringene. Følgende problemstilling vil belyses gjennom dette studiet: «Hvorfor tar mennesker med dysleksi en mastergrad, og hvordan har deres erfaringer gjennom utdanningsløpet påvirket deres motivasjon?» For å få svar på denne problemstillingen er det utarbeidet tre forskningsspørsmål: FS1: Hvilke fortellinger om motivasjon i lys av indre og ytre motivasjon, har informantene? FS2: Hvilke opplevelser av kompetanse og mestringstro forteller informantene om? FS3: Hvilke fortellinger har informantene om betydningen av akademisk og emosjonell støtte? Studiet benytter seg av kvalitativ metode og narrative intervjuer for innsamling av data. Ved hjelp av metoden forsøker studiet og få en bedre innsikt i hvorfor mennesker med dysleksi tar en mastergrad. Studiet benytter seg av selvbestemmelses teori (Ryan & Deci, 2000b), self efficacy (mestringstro) (Bandura, 1977), og hvordan samfunnet fra et makro til et mikro nivå påvirker normer, holdninger og verdier som ytre reguleringsprosesser for studiets informanter (Burr, 2015; Ryan et al., 2019). Studiets informanter gir indikasjoner på å ha opplevd flere emosjonelle og akademiske utfordringer i løpet av deres utdanningsløp. Samtidig forteller alle informantene om å oppleve mestring på noen områder i skolen eller gjennom fritidsaktiviteter. Informantenes historier indikerer at deres familie har vært pådrivere og støttespillere i form av akademisk og emosjonell støtte gjennom utdanningsløpet. Studiets funn antyder at mennesker med dysleksi velger å ta en mastergrad på bakgrunn av indre reguleringsprosesser som interesse og selvutvikling, sammen med ytre reguleringsprosesser som arbeidsmuligheter og arbeidstrygghet. Samtidig som studiets informanter indikerer å være interessert i et spesielt yrke eller retning og håper på å finne trivsel i arbeid, føler de også på en del utfordringer knyttet til deres diagnose, i løpet av mastergradsstudiet. Konklusjon peker på at når de grunnleggende behovene for autonomi, tilhørighet og kompetanse er dekket og de støttes av deres signifikante andre, viser informantene til stor grad av velvære, en sterkere motivasjon og pågangsmot til å jobbe med studiene sine