Byggenæringens forventninger til ombrukskartlegging

For å nå målet om klimanøytralitet innen 2050, blir sirkulære prosesser stadig mer aktuelle. Byggebransjens utfordringer knyttet til en sirkulær omstilling er mange og komplekse. Ettersom de største utslippene i byggebransjen er knyttet til materialproduksjon, er det særlig aktuelt å undersøke muligheten for å skalere ombruk av bygningselementer. For å bidra til den sirkulære omstillingen og øke graden av ombruk i byggeprosjekter fremla Direktoratet for byggkvalitet i 2021 et høringsforslag til endring av byggteknisk forskrift (TEK17). Høringsforslaget innebærer blant annet et krav til ombrukskartlegging ved gjennomføring av tiltak i eksisterende byggverk. Per våren 2022 eksisterer det ingen krav til hvordan en slik kartlegging skal gjennomføres, hvilke parametere kartleggingen skal gjøres ut fra, eller hvordan resultatet skal fremvises. Hver aktør står dermed fritt til å avgjøre dette selv, noe som hverken er ideelt for bestillere eller utførende av kartleggingene. Mangelen på en omforent bransjenorm for ombrukskartlegging omtales som et kunnskapshull i bransjen, samt som en barriere for å skalere reelt ombruk. Gjennom kvalitative dybdeintervju med bransjerepresentanter fra fire aktørgrupper, har studien avdekket både utfordringer og hva som anses som essensielt for å oppnå funksjonelle ombrukskartlegginger. Med dette som grunnlag, har formålet vært å kartlegge hvilke krav som bør stilles til ombrukskartlegging for å realisere verdi, samt sikre kvalitet og forutsigbarhet. For å optimalisere ombrukskartlegging i forhold til funksjonalitet, sammenliknbarhet og muligheten for sammenslåing, innebærer hovedfunnet krav til ombrukskartlegging ut fra tre detaljnivåer. Detaljnivåene er rettet mot ulike faser i byggeprosjektene. Det er ingen tvil om at ombrukskartlegging har et enormt potensial til å øke graden av reelt ombruk i byggeprosjekter, men det krever endring for å realisere verdi. Felles krav og en standardisert metode for ombrukskartlegging kan gi store fordeler både i et klimaperspektiv og for aktørene selv, og anses videre som essensielt for å bidra til maksimal verdiskapning