Veien mot toppfotball

I denne oppgaven undersøker jeg valget bak å satse på toppfotball hos et utvalg med minoritetsungdom. Jeg benytter Pierre Bourdieus sosiologi som teoretisk rammeverk for oppgaven. Dette innebærer en forståelse av idretten som et sosialt felt hvor posisjonene er begrenset og systemet er hierarkisk. Jeg benytter Bourdieus grunnleggende former for kapital, og knytter det sammen med idrettssosiologisk forskning for å konstruere en idrettsspesifikk kapitaltype. I tillegg bruker jeg Bourdieus habitus- og doxa-begrep for å undersøke hvordan mitt utvalg plasserer seg både til feltets doxa og feltets habitus. Oppgaven er designet som en casestudie hvor oppvekstsvilkårene i Groruddalen er kontekst, mens ungdommene som har tatt valget om å satse på toppfotball er fenomenet som undersøkes. De samtalebaserte intervjuene hadde som fokus å forsøke og fange opp hva ungdommene har opplevd som muligheter og barrierer med satsingen sin. Gjennom samtalebaserte intervjuer kom det frem at profesjonaliseringen av deres nåværende klubb fremsto mulighetsskapende for ungdommene, ved at klubbens lokale tilhørighet bidro til å bryte ned barrierer. Klubben de nå befinner seg i, bidrar også til at informantenes kulturelle kapital ikke fungerer som en barriere. Dette kan ha sammenheng med at informantene kommer fra samme område som klubben. Oppgaven stiller spørsmål ved hvordan idretten kan legge til rette for profesjonelle tilbud også for de som ikke har alle forutsetninger for å satse på idrett. Profesjonelle tilbud oppleves som mulighetsskapende og motiverende, men det mister sin hensikt dersom dette tilbudet er forbeholdt de som har ressursene til å delta. Det stilles også spørsmål ved hvordan idrettslagene kan implementere denne typen tilbud uten at det går på bekostning av utøvernes sportslige utvikling