Skogbruk i Oslomarka : hvordan påvirkes skogbruket av markaforskriften?

Oslomarka er den største bymarka i Norge og over 1 million mennesker har tilknytning til denne. Skogsområdet huser en rekke viktige økosystemtjentester og noen av de viktigste er biologisk mangfold, rekreasjon og tømmerprodukter. Skogbruksaktivitet i Oslomarka reguleres av egen forskrift, markaforskriften. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan denne forskriften påvirker skogbruksaktiviteten i Oslomarka. I oppgaven analyseres kostnadene knyttet til saksbehandling og videre hvordan markaforskriften påvirker flatestørrelser og hogstform. Til slutt gjøres det en vurdering av konsekvenser ved å innføre markaforskriften i området som var tidligere Hurum kommune som nå er en del Asker kommune. Studien baserer seg på innsamling av data knyttet til saksbehandling fra alle skogbrukssjefene som forvalter Oslomarka. Videre er det gjort en kvalitativ undersøkelse med et utvalg skogbrukssjefer og et utvalg av aktører innenfor gruppene skogbruksledere, entreprenører, skogeiere og interesseorganisasjoner (IO) som jobber innenfor eller har tilknytning til Oslomarka. Til slutt er det gjort en analyse i QGIS og Excel av bestandsdata fra skogbruksplanen for tidligere Hurum kommune. Resultatene viser at kostnadene til saksbehandling i gjennomsnitt er rundt 7 kr/m3 avvirket tømmer, gjennomsnittlig driftsstørrelse er ca. 1000 m3, gjennomsnittlig tilbakemeldingstid er 18 dager og effektiv behandlingstid per drift er 7,2 timer. Det er få klager årlig sammenliknet med antall hogstinmeldinger. Kantskader i buffersoner og kanter mot andre bestand trekkes frem som en utfordring knyttet til reguleringen av flatestørrelser ved sluttavvirkning. Resultatene i denne studien indikerer mer variasjon i hogstformene i Oslomarka sammenliknet med på landsbasis. Flatene er mindre pga. forskriften, noe som er foretrukket av friluftslivet. Skogbruket mister muligheten til fleksibel planlegging, men forskriften øker også detaljeringsnivået i planleggingen. Respondenter fra IO sier det er redusert mulighet til innsyn og ønsker mer inkludering i planleggingen av drifter. Innføring av en flatebegrensning på 30 dekar (daa) i Hurum kommune vil kunne gi større begrensninger på skogbruket, sammenliknet med en grense på 50 daa på grunn av bestandenes utforming og størrelse. Markaforskriften ser ut til å ivareta friluftsområdene slik den er tiltenkt, men medfører samtidig en del begrensninger og kostnader for skogbruket. Innføring av markaforskriften i andre bynære kommuner vil kunne sikre mer hensyn til friluftslivet ved skogbruksaktivitet, men det kan også ivaretas gjennom god praktisering av sertifiseringsordninger