Hvordan opplever lærere at det har vært å arbeide med minoritetsspråklige elever under en pandemi?

Denne masteroppgaven i tilpasset opplæring handler om hvordan lærere har opplevd at koronapandemien har påvirket de minoritetsspråklige elevenes språklige og faglige utvikling, og hvilken innvirkning lange perioder med hjemmeskole og undervisning etter trafikklysmodellen har hatt for deres deltakelse og inkludering i klassemiljøet. Dagens norske samfunn består av et rikt mangfold med mennesker som har forskjellig religion, en annen kulturell bakgrunn og som snakker et annet språk enn norsk. De menneskene som kommer fra samme geografiske område, som snakker samme språk eller som har samme kulturelle bakgrunn kan betegnes som medlemmer av en minoritet. For et barn med minoritetsbakgrunn kan det å begynne på norsk skole by på utfordringer som følge av manglende eller dårlig forståelse i norsk som språk, men det kan også være krevende for barnet å forstå de sosiale normene og reglene i sosialt samspill. I begynnelsen av 2020 stengte store deler av verden ned som følge av pandemien Covid 19. Dette medførte at skoler over en lenger periode måtte holdes stengt og det ble lagt strenge føringen for hvordan man skulle drive opplæring. Formålet med denne oppgaven var å undersøke hvilke erfaringer lærere har gjort seg i arbeid med minoritetsspråklige elever under en pandemi. Oppgavens problemstilling er som følger: «Hvordan opplever lærere at koronapandemien har påvirket de minoritetsspråklige elevene?» I tillegg skal jeg gjøre rede for tre forskningsspørsmål: 1) Hvordan opplever lærere at koronapandemien har påvirket de minoritetsspråklige elevenes utvikling i norsk som språk? 2) Hvordan opplever lærere at koronapandemien har påvirket de minoritetsspråklige elevenes mulighet for å bli inkludert i klassefellesskapet? 3) Hvordan opplever lærere at hjemmeskole og undervisning etter trafikklysmodellen har fungert i forhold til å gi tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever? Forskningsspørsmålene og problemstillingen skal undersøkes med en kvalitativ metode, og den baserer seg på intervjuer hvor totalt tre informanter inkluderes. Studien har en hermeneutisk tilnærming som forskningsdesign. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at informantene har opplevd det som utfordrende å arbeide med minoritetsspråklige elever under koronapandemien. Informantene viser til flere faktorer som har hatt betydning for de minoritetsspråklige elevenes språklige, faglige og sosiale utvikling, men pandemien har også gitt lærerne muligheten til å arbeide på en annen måte enn tidligere og dette har i noen tilfeller vist seg å gitt en positiv effekt på de minoritetsspråklige elevenes utvikling