Rasisme i skolen - en kvalitativ studie av barns forståelser av og erfaringer med rasisme

Målet for arbeidet med oppgaven har vært å utvikle dypere innsikt i elever på mellomtrinnet sin forståelse av og erfaringer med fenomenet rasisme. Dette danner utgangspunkt for oppgavens problemstilling: Hvilke forståelser og erfaringer har elever på mellomtrinnet med fenomenet rasisme? Oppgaven er en kvalitativ studie gjennomført på en flerkulturell skole i Oslo. Oppgavens empiriske grunnlag er innhentet gjennom en to-delt innsamlingsprosess. De åtte deltakerne i studien deltok først i en gruppesamtale der de diskuterte samtalekort knytte til hverdagsrasisme. Det var fire deltakere i hver gruppe. I etterkant av gruppesamtalene gjennomførte jeg individuelle livsverdenintervju, der deltakerne i større grad ble oppfordret til å dele egne erfaringer. Kritisk raseteori (Delgado & Stefancic, 2017; Ladson-Billings, 1998) danner det teoretiske rammeverket for oppgaven, med et spesielt fokus på perspektivene rase som sosial konstruksjon, rasialisering og fargeblindhet. Kritisk raseteori bidrar til å gi en utvidet forståelse av hvordan man kan forstå fenomenet rasisme. I analysen vil jeg drøfte empirien med utgangspunkt i de ulike perspektivene presenter i kritisk raseteori og tidligere forskning. Analyse- og drøftingskapitlet er delt i tre. I første og andre del undersøker jeg elevenes uttalte forståelse av og erfaringer med fenomenet rasisme. I deres uttalte forståelse av fenomenet rasisme fremstår hudfarge, ansiktstrekk og til en viss grad religion som avgjørende for hvem deltakerne mener kan oppleve rasisme. Deres forståelse av rasebegrepet ligner dermed en forståelse av rase som noe sosialt konstruert (Delgado & Stefancic, 2017; Ladson-Billings, 1998). Alle deltakerne i studien har flere og ulike erfaringer med rasisme, både på skolen og i fritiden. Erfaringene de deler tar alle utgangspunkt i opplevd hverdagsrasisme, og det er få direkte referanser til strukturell rasisme. Seks av deltakerne knytter den uttalte forståelsen tett opp mot egne erfaringer. I tredje del av analyse og drøftingskapitlet drøfter jeg om og hvordan deltakernes erfaringer bidrar til det jeg tolker som en form for utenforskap. Her finner jeg at deltakerne kategoriserer seg selv og hverandre som ikke-norske og utlendinger med utgangspunkt i ytre kjennetegn. Deltakerne beskriver også det jeg tolker som en rasialisering fra majoriteten der de implisitt gir uttrykk for at det å tilhøre «de andre» gjør at de kan tillegges negative egenskaper. I denne delen av analysen og drøftingen reflektere deltakerne rundt systemisk rasisme, selv om de ikke eksplisitt gir uttrykk for en forståelse av dette