Grønn næringsutvikling i tynne regionale innovasjonssystemer.

Denne masteroppgaven tar for seg regionale forhold, og på hvilken måte disse hemmer eller fremmer en framtidig grønn næringsutvikling i utvalgte bedrifter i Gudbrandsdalen. Gudbrandsdalen har i en lang periode vært preget av befolkningsnedgang. I tillegg til dette kjennetegnes Gudbrandsdalen av å være en perifer region med store geografiske avstander og lite mennesker. Perifere regioner kjennetegnes av at innovasjonssystemet er «tynt», noe som gjør det vanskeligere å drive med utvikling da de ikke har de samme forutsetningene som større regioner med mer næringsvirksomhet. Begrepet bærekraftig utvikling fikk internasjonal oppmerksomhet gjennom rapporten «vår felles framtid» i 1987 (FN, 2021). Siden den gang har begrepet blitt mer og mer relevant, og det forventes at det får enda større fokus i fremtiden. For bedrifter betyr dette at de blir stilt høyere krav til av omgivelsene rundt, og for bedrifter i perifere regioner kan dette bli en enda større utfordring da det er vanskeligere å jobbe med utvikling i disse områdene. For å belyse oppgavens tema og problemstilling, tar studien utgangspunkt i relevante teorier for å danne et grunnlag for videre diskusjon. Sentralt for å danne et godt grunnlag for studien er teorier knyttet til innovasjon, bærekraftig utvikling, innovasjonssystemer, stiavhengighet, befolkningsnedgang i distriktene, og attraktivitetsmodellen og programteorien. Målet vårt for oppgaven er å se på hvilke faktorer som skal til for å lykkes med en framtidig grønn næringsutvikling i Gudbrandsdalen. For å få innsikt i dette temaet har vi valgt å benytte oss av en kvalitativ tilnærming. Her valgte vi å intervjue sju bedrifter som holder til i Gudbrandsdalen og fem aktører som har god innsikt i næringslivet i regionen. Som det kommer frem av resultatene er det flere faktorer som hemmer en grønn næringsutvikling i bedriftene i Gudbrandsdalen. Noen av de største utfordringene vi fant var at det var mangel på kompetanse og erfaring innenfor en grønn næringsutvikling, og at det var mangel på tid og ressurser til bærekraftsarbeid i bedriftene. I tillegg til dette gjør store avstander mellom bedriftene det vanskelig for samarbeid, noe som resulterer i lite deling av kunnskap og kompetanse. Lav bostedsattraktivitet er også med på å hemme en grønn næringsutvikling i regionen. Da regionen blir sett på som lite attraktiv, kan dette føre til at de folka med mest kompetanse og erfaring om bærekraftig utvikling heller ser etter jobb andre steder. Faktorene vi har funnet som i høyest grad fremmer grønn næringsutvikling i regionen er samarbeidsprosjekter, det at bedriftene skjønner at bærekraft kan være et konkurransefortrinn og det å involvere alle ansatte i bedriften i bærekraftsarbeidet