Teaching during the COVID-19 pandemic: a qualitative study of Norwegian teachers’ perceptions of the consequences for their mental health and wellbeing

I løpet av 2020-2022 ga Covid-19-pandemien opphav til enestående endringer i arbeidslivet, ikke minst i forhold til skoler. Lærernes arbeidskrav og ansvar økte i denne perioden, med internasjonal forskning som indikerer at lærerne opplevde økt stress og dårligere mental helse og tilfredshet (MHT). Denne studien undersøkte hvilke oppfatninger norske lærere hadde av sine erfaringer med å jobbe under pandemien, og hvordan de forsto disse arbeidsrelaterte endringene når det gjaldt konsekvensene for egen MHT. Studien ble konseptualisert ved hjelp av Job-demand resources (JD-R)-modellen. I tillegg ble Marmots sosioøkologiske modell av de «sosiale determinantene for helse» brukt til å posisjonere JD-R og skolens organisasjonskontekst i en bredere kontekst. Denne konseptualiseringen ble sett på som et hjelpemiddel til å utforske i detalj virkningen av arbeidsforholdene på lærernes MHT. Det ble brukt et kvalitativt tverrsnittsdesign, som brukte halvstrukturerte intervjuer som datainnsamlingsmetode. Syv lærere ble rekruttert fra grunnskoler og videregående skoler fra ulike kommuner. De semistrukturerte intervjuene ble lydinnspilt, transkribert og analysert ved hjelp av Refleksiv tematisk analyse (RTA), der en blanding av en induktiv og abduktiv kodingsmetode ble brukt til å utvikle temaer knyttet til problemstillingen. Dette genererte to temaer: (i) økende krav og forventninger i et uforutsigbart miljø og (ii) økende jobbbelastning og dens konsekvenser for MHT. Det var tydelig i denne studien at den uforutsigbare situasjonen økte norske læreres arbeidskrav, la press på lærerne og påvirket deres MHT. Dette ble påvirket av utfordringene med å opprettholde fjernundervisning og omsorg for studenter under pandemien, samtidig som det manglet ressurser som sosial støtte til å håndtere usikkerheten om konstante endringer kombinert med ansvar for eget familieliv. Effekten av Covid-19-pandemien på norske læreres MHT bør være bekymringsfull for politikere, skoleledere og fagforeninger. Hvis lærernes MH&T skal opprettholdes nå og i fremtiden, uavhengig av en ytterligere pandemi, vil det være gunstig å vurdere hvordan man bedre kan håndtere arbeidskrav og ressurser, for eksempel ved å sikre bedre kommunikasjon i- og utenfor skolen, og legge til rette for lærernes tilgang til kilder til sosial støtte og annen mer spesialisert støtte (for eksempel ferdigheter for digital undervisning). Disse tiltakene kan være avgjørende under- og etter pandemier for å opprettholde læreres MHT, men også for å støtte trivselen til hele utdanningssamfunnet