The use of learners’ L1 in English lessons: a valuable resource or a source of interference?

Gjennom bruken av intervju og spørreskjema har jeg utforsket læreres synspunkter og holdninger til å bruke elevers førstespråk som en ressurs. I tillegg har jeg utforsket hvordan både minoritets og majoritetsspråk kan bli implementert og brukt i fremmedspråksklasserommet og hva lærere rapporterer som fordeler og ulemper ved denne praksisen. Det ble tydelig at læreres holdninger og bruk av elevers førstespråk delvis var påvirket og tilknyttet de ideologier og den språkpolitikken som eksisterer i miljøet lærerne underviser i. Selv om det norske samfunnet har blitt flerspråklig så anerkjenner ikke den formelle lærerutdanningen og sentrale styringsdokumenter flerspråklighet tilstrekkelig, noe som medfører at lærere blir usikre på hvordan de kan bruke flerspråklighet som en ressurs. Ideologiene og styringsdokumentene som lærerutdanningen promoterer resulterte i at lærerne hovedsakelig brukte majoritetsspråklige elevers førstespråk som en ressurs, mens minoritetsspråklige elevers førstespråk ble ansett som et forstyrrende element. Lærerne anså det å bruke minoritet og majoritetsspråklige elevers førstespråk ulikt, og fant flest teoretiske ulemper og fordeler ved bruken av minoritetsspråk. Lærerne etterspurte dermed mer kunnskap om hvordan man kan bruke alle elevers førstespråk som en ressurs i engelsktimer. Lærerne rapporterte at alle elevers førstespråk positivt kunne påvirke elevenes evne til å forstå og vise sin kompetanse. Likevel mente lærerne at det kunne være krevende å finne balansen mellom bruken av målspråk og førstespråk, fordi ideologien om ‘kun engelsk’ sto sterkt. Dette medførte at lærerne følte at de gjorde noe galt når de måtte bruke elevenes førstespråk