Ein leksepraksis styrt av habitus

Denne masteroppgåva i emnet tilpassa opplæring handlar om foreldre sine erfaringar med leksesituasjonen i heimen. Studien har som mål å svare på problemstillinga: korleis erfarer foreldre til barn i grunnskulen lekser og leksesituasjonen i heimen, og korleis plasserer erfaringane lekser i forhold til opplæringa sitt tredelte føremål? Målet med oppgåva er å løfte fram foreldreperspektivet på kva som fungerer og ikkje fungerer i leksesituasjonen, og slik sjå kritisk på korleis foreldra sine erfaringar fortel korleis leksene plasserer seg i forhold til opplæringa sitt tredelte føremål. Eg gjekk inn i studien med ei forforståing om at foreldreperspektivet på leksene i liten grad påverkar kva lekser som vert gitt. Eg meiner at foreldra er ein nødvendig ressurs for skulen å lytte til, når det gjeld korleis leksene fungerer i heimen. Likevel består skulesystemet av føringar og rammer, normer og verdiar som lærarane handlar innanfor, og eg meiner det difor er av interesse å undersøke kva føringar, rammer, normer og verdiar som kjem til uttrykk gjennom leksene. På bakgrunn av dette har eg valt å fokusere på foreldre sine erfaringar med lekser og leksesituasjonen i heimen. Studien byggjer på ei kvalitativ tilnærming, der fire foreldre har blitt intervjua. Gert J.J Biesta si argumentering for opplæringa sitt tredelte føremål og Pierre Bourdieu sitt habitusomgrep er nytta som teoretiske perspektiv. Oppgåva har ei induktiv tilnærming til tema, og empirien har danna grunnlaget for kva som vert drøfta og kva teoretiske perspektiv og tidelgare forsking som får plass i drøftingsdelen. Mine funn indikerer at foreldra erfarer rutinar, repetisjon, meistring, tilpassing og kommunikasjon som sentrale element i leksene. Funna kan antyde at leksene forheld seg til opplæringa sitt sosialiserande og kvalifiserande føremål i større grad enn det subjektiverande føremålet. I tillegg syner intervjua at foreldra forheld seg til leksene som eit pedagogisk verktøy i skulen som dei ikkje stiller spørsmål ved, moglegvis fordi dei opplev leksene som ein del av skulen sin tradisjon og aksepterer at det er slik skulen er. På bakgrunn av empirien og analysen av den, vert resultata drøfta i lys av to hovudkategoriar: lekser som tilretteleggjar for heim-skule-samarbeidet og lekser møter opplæringa sitt føremål og habitus. Med bakgrunn i dette vel eg å drøfte opplæringstradisjonen – kontrollbehov og objektivisering med eit kritisk blikk