Digitalisering og beslutningsprosesser: «Hvordan påvirker digitalisering bruk av informasjon i beslutningsprosesser?»

I denne avhandlingen har målet vært å utforske hvordan digitalisering påvirker bruk av informasjon i beslutningsprosesser. Digitaliseringen har ført til endringer i hvordan virksomheter operer, samtidig kan det være vanskelig å forstå hvilke påvirkning og fordeler digitaliseringen har (Carbo-Valverde et al., 2020; Parviainen et al., 2017). Beslutninger er en viktig del av hverdagen og datadrevne beslutninger er nærmest en forventning for virksomheter i dag (Durcevic, 2020; Power, 2015). Beslutninger har lenge vært forankret i intuisjon og ikke den tilgjengelig informasjonen (Davenport, 2006), men likevel endringene i omgivelsene skjer raskere enn tidligere som taler for at intuisjon fortsatt er viktig (Dane & Pratt, 2007). Investeringer i teknologi er det første steget til å bli datadrevet, men fordelene kommer ikke uten at menneskelig kunnskap integreres og videre fordrer det at menneskene integrerer teknologien i måten de jobber på (Bean & Davenport, 2019; Kane et al., 2015). Avhandlingen er basert på en litteraturstudie og en kvalitativ datainnsamling. I litteraturstudien fremkommer det at det er begrenset forskning på hvordan digitaliseringen påvirker bruk av informasjon i beslutningsprosesser. På bakgrunn av litteraturstudien har vi formulert problemstillingen: «Hvordan påvirker digitalisering bruk av informasjon i beslutningsprosesser?». For å besvare problemstillingen har det blitt samlet inn kvalitative data fra personer som (1) jobber i bank, som (2) bidrar i beslutningsprosesser, og dernest (3) sitter på kompetanse på hvordan informasjon prosesseres og anvender digitale verktøy og datadrevne systemer i beslutningsprosesser. Kahneman (2011) sin teori om system 1 og 2 danner grunnlaget for å beskrive hvordan beslutningsprosesser bruker intuisjon eller rasjonalitet. Avhandlingen tar utgangspunkt i hvordan mennesket bruker informasjon. Menneskets komparative fortrinn er intuisjon og med det vil intuisjon være en sentral del av avhandlingen. Funnene tyder på at erfaring er en sentral variabel for bruk av informasjon. Hvordan menneskene bruker informasjon i beslutningsprosesser varierer også med hvor mye menneskene vil at den tilgjengelig informasjon skal påvirke beslutningsprosessen. Funnene viser at de med lang erfaring ignorerer informasjon mer enn de med kort erfaring. Videre betyr dette at lang erfaring bruker mer intuisjon og er ikke like åpne for å benytte mer seg av mer digitale verktøy og datadrevne systemer. Derimot kort erfaring bruker mer informasjon og er mer åpne for å ta i bruk digitale verktøy og datadrevne systemer. Funnene viser at det er et internt forbedringspotensial når det kommer til digitale verktøy og datadrevne systemer som kan bidra til å forenkle og effektivisere beslutningsprosesser. Dette vil igjen påvirke hvordan digitalisering påvirker bruk av informasjon i beslutningsprosesser ettersom mer bruk av digitale verktøy og datadrevne systemer vil øke bruk av informasjon. Potensialet til å ta i bruk mer informasjon i beslutningsgrunnlaget er ubenyttet da det er mangel på digitale verktøy og datadrevne systemer. Big data er lite kjent, men de med riktig kompetanse bruker det aktivt for å prosessere informasjon i beslutningstakingen. Ved å se på hvordan maskinene og menneskene ved hjelp av digitale verktøy og datadrevne systemer kan komplementer hverandre vil bruken av informasjon kunne løftes til et nytt nivå. Det datadrevne bør gjøre det de er best til og menneskene kan komplementere med bruk av intuisjon. På denne måten kan man oppnå en mer informert beslutningsprosess hvor man samtidig blir mer datadrevet. Hovedkonklusjonen om hvordan digitalisering påvirker bruk av informasjon i beslutningsprosesser vil variere ettersom hvordan mulighetene som ligger i digitaliseringen herav digitale verktøy og datadrevne systemer utnyttes i beslutningsprosesser